Høyres stortingsrepresentant Anders B. Werp fra Buskerud skriver om regjeringas skogpolitikk 2. november 2016. Som forventet får Solbergregjeringa mye ros, mens opposisjon og den rødgrønne regjeringa utsettes for kritikk.

Ingen av delene er vel overraskende. Likevel er så vel ros som kritikk kanskje litt malplassert?

Mitt poenget er at kanskje er det ikke like viktig å dømme våre ambisjoner for skogen ut fra sittende og tidligere regjeringers prioriteringer, som å se skogpolitikken i sammenheng med hva som skjer i andre land og i den skogbaserte industrien internasjonalt. Da blir konklusjonen fort at verken den sittende eller noen av de foregående regjeringer har hatt en politikk som har gjenspeilt skogens potensial og våre faktiske muligheter.

Et blikk på utviklingen i Sverige og Finland kunne være tilstrekkelig. Her står skog og biomasse allment helt sentralt i energipolitikken og i de industri- og næringspolitiske strategier.

LES OGSÅ: Knut Storberget og Lise Christoffersen: Ap satser på skog 

Sentrale roller

Det 21. århundrets energi og industri er hurtig i ferd med å bli skogsbasert og industri som skogbruk har fått helt sentrale roller i klima-, energi-, industri- og næringspolitikken.

Den svenske statsministeren Stefan Løfvens innlegg i Nordisk Råd i København 01.11. 2016 understreker poenget:

Sveriges statsminister kom med en invitasjon til alle landene i Norden om å utvikle en bærekraftig økonomi i henhold til FNs nye bærekraftsmål. Stefan Løfven sa: «Varför kan vi inte börja med skogen? Eftersom jag är uppväxt vid randen av en skog kan vi börja med skogen. Vi har en fantastisk naturresurs, och det talas ibland om det nordiska bioundret.»

Invitasjon

Skulle vi i Norge tatt imot denne invitasjonen, måtte vi sette utviklingen av bærekraftig økonomi med mange og lange, nye verdikjeder på skogen i forsetet i vår klimapolitikk, vår næringspolitikk og i energipolitikken. Anders Werps redegjørelse om virkemidler og reguleringer derimot, er ikke annet enn å foreslå at alt skal bli som før, mens vi venter på høyere oljepriser.

Skogen kan vi la dø, og ny industri forbli i våre drømmer. Denne politikken var betenkelig under de rødgrønne. I dag er den farlig. Vi kan ikke sette lit til nordiske og globale petroleumsmarkeder som kundene tenker å frigjøre seg fra!

En norsk økonomi med mindre olje og færre oljeinntekter, må sikres ny verdiskapingsevne. Det meste av norsk skogsindustri lå i Buskerud. I dag er det stille langs Drammenselva og på Hurum. I skogen som i olja for 60 år siden, forutsetter ny industri et robust statlig engasjement for teknologi- og kompetanseimport, industri og næringsutvikling.

Sentral rolle

Vi må bryte med tjue års nyliberal dogmatikk. Næringslivet er ingen varm talsmann for en industri som knapt fins. Den næringsnøytrale staten fins ikke. Selvsagt må skog og jordbruk sikres inntekt og regulative forhold som gir konkurransekraft, men like mye i Norge - som i USA, Sverige, Finland, Storbritannia og alle land vi ellers gjerne sammenlikner oss med – må staten spille en sentral rolle i utviklinga av ny og bærekraftig industri og teknologi.

Anders Werps kritikk av den rødgrønne regjeringen kan være treffende og interessant som politisk retorikk. Det tragiske er at han selv ligger godt innenfor målfeltet for sin egen kritikk.