Må satse mer offensivt på yrkesfag | Grete Karin Berg

STORT BEHOV: Over halvparten av bedriftene i Buskerud har et udekket kompetansebehov. NHO Buskerud etterlyser en mer offensiv satsing på yrkesfag. ILLUSTRASJONSFOTO: Elin Harstad Iversen

STORT BEHOV: Over halvparten av bedriftene i Buskerud har et udekket kompetansebehov. NHO Buskerud etterlyser en mer offensiv satsing på yrkesfag. ILLUSTRASJONSFOTO: Elin Harstad Iversen Foto:

Vi har ikke råd til å vente, sier Grete Karin Berg i NHO Buskerud.

DEL

MeningerRegjeringen la nylig fram et budsjett som NHO anser å være næringsvennlig. Innenfor kompetansepolitikk er vi godt fornøyd med at livslang læring er en hovedprioritering i budsjettet for 2019, og at området får en økning på 130 millioner som en start på Kompetansereformen. Dette er et viktig tiltak.

Men vi hadde vi håpet på en mer offensiv satsing innenfor yrkesfaglig opplæring.

Pilene peker oppover i fag- og yrkesopplæringen. Flere søker yrkesfag, vi formidler flere søkere til stadig flere tilgjengelige læreplasser, og flere gjennomfører til fag-/svennebrev. For å kunne fortsette denne positive trenden, burde det vært mer til yrkesfagene i dette budsjettet.

Grete Karin Berg

Regiondirektør i NHO Buskerud

Mangler kompetanse

Nylig kom resultatene for NHOs kompetansebarometer 2018. De nasjonale tallene viser det høyeste udekkede kompetansebehovet siden barometeret først ble lansert i 2014. I Buskerud svarer 58 prosent av bedriftene at de i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov. Det er det samme som i 2017, som da var det høyeste siden kompetansebarometeret først ble lansert i 2014.

Når 4 av 10 bedrifter i tillegg svarer at de har skrinlagt eller redusert virksomheten som følge av kompetansemangel, er det et verdiskapningstap for samfunnet.

Mer penger til skoleverkstedene

Behovet er størst innenfor håndverksfagene. 62 prosent av bedriftene i Buskerud svarer at de i stor eller noen grad har behov for yrkesfaglig kompetanse. Behovet er størst i Buskerud innenfor bygg og anlegg, elektro og teknikk og industriell produksjon.

For at tilgangen på kompetanse skal matche etterspørselen, må flere søke seg til - og gjennomføre - yrkesfaglig utdanning. For å styrke gjennomføringen er flere ting viktig, ikke minst kvalitet og relevans i opplæringen.

Det er isolert sett positivt med en ekstrabevilgning på 30 millioner kroner i årets budsjett til yrkesfaglig fordypning, styrking av yrkesfaglærernes kompetanse og mer forskning på fag- og yrkesopplæring.

Men hjelper det å styrke lærernes kompetanse når skoleverkstedene tilhører fortiden? I dette budsjettet burde det ha kommet midler til oppgradering av skoleverkstedene på de videregående skolene.

LES OGSÅ:

Gir uttelling

Et oppdatert skoleverksted og tett samarbeid med arbeidslivet gir kvalitet og relevans i opplæringen. Det er gått ett år siden igangsettingen av piloten der Vg2 industriteknologi flyttet fra Kongsberg videregående skole til Kongsberg Technology Training Center i Teknologiparken.

Fylkeskommunen publiserte nylig en sak der man kunne lese at disse elevene nå har bedre eksamensresultater, økt motivasjon, en kraftig nedgang i fraværet og at alle har fått læreplass. Ikke overraskende har dette initiativet gitt uttelling på flere viktige områder.

Effekten man ser på Kongsberg viser hvor nødvendig det er at noe gjøres. Denne piloten er et resultat av at en framoverlent fylkeskommune og industri har gått sammen om å finne løsninger på felles utfordringer. Det har krevd ressurser fra begge parter. Relevante opplæringsarenaer må utvikles i tett samarbeid med arbeidslivet, men her må staten sørge for at de økonomiske rammene følger.

En oppgradering av skoleverkstedene er et nødvendig tiltak å igangsette nå. De positive resultatene fra Kongsberg forteller oss hvorfor vi ikke har råd til å vente.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags