Monsterprosjektet Ringeriksbanen | Kåre Bech

BANEPLANER: - Bane Nors langsiktige planer for å «underlegge» seg Ringerike, er ikke nye, skriver Kåre Bech.

BANEPLANER: - Bane Nors langsiktige planer for å «underlegge» seg Ringerike, er ikke nye, skriver Kåre Bech.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Med store typer over hele førstesiden 8. oktober skriver Ringerikes Blad: «Stor skuffelse over Hareides budsjett».

Inne i avisen slippes to banetilhengere til med å uttrykke sitt sjokk slik: «Dette er dramatisk»!

Hvis disse to, og flere med dem, hadde tatt til seg opplysninger fra andre kilder enn Ringerikes Blad, ville de ha visst at Ringeriksbanen allerede hadde fått dødsstøtet. Det skjedde blant annet i Aftenposten 5. oktober 2020, og er ikke senere blitt imøtegått av noen.

Propagandamaskineri

Ringerikes Blad hadde straks forstått tegningen i Aftenposten, og reagerte omgående ved ikke å reagere! Først to dager senere turte redaksjonen å bringe sjokket ut til sine lesere. Og det var et sjokk når man i årevis hadde levd under Bane Nors propagandamaskineri, godt hjulpet av lokale Bør Børsoner.

LES OGSÅ: Debatt om Ringeriksbanen: Statssekretær Aarset sådde håp om banestart våren 2021, men banevokter Lars Olsen tror det ikke før han ser det

Når Bane Nor for alvor begynte å planlegge Ringeriksbanen vet vi ikke, men et sannsynlig årstall kan være 2010. I løpet av de siste 10 år har man ikke greid mer enn å trekke opp en strek på kartet mellom Jong i Bærum og Hønefoss.

Folk i finansnæringen har anslått denne papirinnsatsen fra 2 til 2,5 milliarder kroner. Det er aldri dumt å friske litt på hukommelsen. De første prisberegningene, eller kanskje rettere sagt anslagene, lød på 20 milliarder kroner for banen og 6 milliarder kroner for vei-delen.

La oss se på hvordan det gikk. Hvis vi med utgangspunkt i Follobanen, som er det mest relevante grunnlag for sammenligning vi har, kan vi beskjedent regne 2 milliarder kroner pr. km.

80 milliarder

Bane Nor oppgir lengden på Ringeriksbanen til 40 km, hvilket kan peke mot en kostnad på 80 milliarder kroner. I tillegg har etaten lagt inn en post på 40 prosent for uforutsette utgifter.

I en fersk rapport fra Dovre Group, Transportøkonomisk institutt, beskrives hvordan Bane Nor bommet med 28 milliarder kroner.

Østfoldbanen mellom Moss og Sarpsborg var beregnet til 12 milliarder kroner, men som senere ble rettet til 50 milliarder kroner.

Follobanen 22 km. lang, er i ferd med å stige fra 12 til 40 milliarder kroner.

LES OGSÅ: Prosjektdirektør Morten klager ikke på budsjettet: – Nok penger til å jobbe videre med Ringeriksbanen og E16

Satte foten ned

Forrige samferdselsminister Jon Georg Dale satte ned foten og sa oppgitt «Med slike priser blir jo alt uhåndterlig». Da Knut Arild Hareide overtok som samferdselsminister, viste han seg snart som en uredd og innsiktsfull arvtaker.

Hvordan plasserer Ringeriksbanen seg i dette prisbildet? Siste offisielle pris for Fellesprosjektet FRE16 er 33,9 milliarder kroner, som jeg runder av til 34 milliarder kroner. Av dette utgjør ny E16 Bjørum – Hønefoss 12 milliarder kroner.

Tilbake står at 40 km. Ringeriksbane kan, ifølge Bane Nor, bygges for 22 milliarder kroner, som gir en kilometerpris på 0.55 milliarder kroner, altså omtrent en fjerdedel av tilsvarende pris for Follobanen.

Enkelte er av den mening at hvis et prosjekt kommer inn i NTP, er det jevngodt med realisering. Samferdselsministeren har prisverdig demontert denne forestillingen.

Bærekraft foran prestisje

Ikke nok med det: Intercity-planene skaker også i sammenføyningene og forklaringen er den samme «kostnadene blir uhåndterlige». Og Nationen skrev på lederplass at Knut Arild Hareides plan var å sette bærekraft foran prestisje.

Jeg mener Bane Nors appetitt på Ringerike, og særlig Hole, skyldes å posisjonere seg for, i egeninteresse, å bebygge områdene gjennom Bane Nor Eiendom. Ringerike har de siste, store gjenværende områder som ligger innenfor Oslos magnetfelt og som ventes å få en betydelig befolkningsvekst.

Bane Nors langsiktige planer for å «underlegge» seg Ringerike er ikke nye, de står å lese i Silingsrapporten på side 150 og 151 hvor egenreklamen dominerer. Veltilpasset ordvalg og vikarierende begrunnelser preger fremstillingen.

Eller for å snu på det: Er det virkelig noen som tror at syndikatet Bane Nor vil bruke minst 80 milliarder kroner på en bane som går gjennom ubebyggede områder uten selv å sikre seg fortjenestemulighetene som kan ligge i en urbanisering av Ringerike?

Et monster

Når jeg har brukt ordet monster om Ringeriksbanen er det fordi Bane Nor skriver at Silingsrapporten bygger på Plan- og bygningsloven, med spesiell vekt på miljøspørsmål.

Det interessante her er at hvor hen man leter, finner man ikke en eneste forpliktende setning om hvor det skal vernes, hva som skal vernes og i hvilket omfang. Med andre ord er hensyn til miljøet ikke annet enn et innholdsløst pliktløp og regelrette lovbrudd.

Hva inngrep i natur gjelder, har Plan- og bygningsloven helt sammenfallende innhold med Naturmangfoldloven, som er en del av Grunnloven. Bane Nor har imidlertid, ved hjelp av spissfindig juristeri, greid å erklære Naturmangfoldloven som ikke relevant for Ringeriksbanen! Fantastisk!

Her kan du høre debatten om Ringeriksbanen, med blant andre statssekretær John-Ragnar Aarset:

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.