Espen Weid: Klimadokumentar som skurrer

Fra lørdagens klimamarsj i Hønefoss.

Fra lørdagens klimamarsj i Hønefoss. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

LeserbrevI forkant av klimatoppmøte i Paris har NRK i en dokumentarserie satt søkelys på klima og klimaforskning.

Tallene bak klimaberegningene til FNs klimapanel (IPCC) ble behandlet i en dokumentar i NRK, fredag 27.11.2015, «Klimaendringer - Tallenes tale».

Enkel beregning

I dokumentaren fremkommer det at klima på jorden er et svært komplekst system med sammensatte mekanismer, og at det derfor er vanskelig å lage en beregningsmodell ut fra en fysisk forståelse.

Derimot har IPCC funnet ut at sannsynlighetsberegninger er vel egnet til å forklare hva klimaendringene skyldes. Slike beregninger brukes til å spå utfallet av blant annet fotballkamper, og i dokumentaren var kampen mellom Tottenham og Liverpool brukt som eksempel.

Beregningen gjøres i all enkelhet ved at kjente forhold man tror kan påvirke utfallet gis en tallverdi bestemt ut fra antatt påvirkning. Dette høres jo greit ut for en fotballkamp.

LES OGSÅ: Klimamarsjen samlet 50 i byen

Komplekst

Men hva med et komplekst, sammensatt system som klimaet, hvor man i så fall må verdsette påvirkningen av kjente, mulige og ukjente faktorer?

IPCC erkjenner at de mangler kunnskap for å forstå hva som påvirker de naturlige klimavariasjonene. I en annen BBC-dokumentar om ekstremvær og klima hevdet forskerne at desto mer de vet om klimaet, jo mer vet de at de ikke vet.

Kan klimaendringer forklares via sannsynlighetsberegninger, uten at de bakenforliggende, fysiske årsakssammenhengene er forstått? I så fall, hvordan er det mulig å sette tallverdier på kunnskap man ikke har?

Temperaturøkning

I dokumentaren «Tallenes tale» ble det argumentert for at solens påvirkning på klimaendringene måtte ansees som lav.

Begrunnelse var at det er påvist temperaturøkning i det nedre atmosfærelaget (troposfæren), men ikke i det øvre sjiktet. Dermed ble kurven for solpåvirkning liggende så lavt, at det bare var kurven over CO2 innhold i atmosfæren som kunne forklare temperaturøkningen på jorden.

Uten å eksponere det bakenforliggende regnskapet ble konklusjonen at klimaendring er menneskeskapt. Med andre ord blir beregninger egnet til å spå at Tottenham skal slå Liverpool brukt til å fastslå at klimaendringene er menneskeskapte.

Deretter medfølger spådommen om verdens undergang, artenes død, men mulig overlevelse av menneskeheten.

LES OGSÅ DETTE LESERINNLEGGET: Hans Høyer: Er det ingen som bryr seg om miljøet?

Bærebjelken

Siden 1979 har det vært mulig å benytte satellitter for sammenhengende global måling av temperaturen i troposfæren parallelt med bakkemålinger.

Mens bakkemålinger viser en økning i temperaturen, gir ikke satellittmålingene noen klar trend. Det finnes heller ikke noe entydig svar på spriket i disse målingene ifølge UiO, Institutt for teoretisk astrofysikk.

Like fullt er økt temperatur i troposfæren selve bærebjelken i IPCCs klimaberegninger.

Klimaforskerne ynder å sammenligne troverdigheten i klimaberegningene med selve tyngdeloven. Imidlertid kunne Sir Isaac Newton forklare sine teorier ved å forstå fysikken, mens IPCC må ty til ikke vitenskapelige beregningsmetoder normalt brukt for sport og spill.

Tverrfaglig

UiO, Institutt for teoretisk astrofysikk, har i en publikasjon konkludert med at moderne klimaforskning er en utpreget tverrfaglig vitenskap, hvor det rår betydelig usikkerhet omkring viktige sider ved de komplekse mekanismene som fører til at klimaet endrer seg.

Usikkerheten knytter seg til de naturlige svingningene og solas rolle i klimaendringene, til de matematiske modellene som simulerer drivhuseffekten, og til selve målingene av den globale temperaturen.

Videre konkluderer instituttet med at det er en forutsetning å kunne forstå de naturlig klimavariasjonene for å vite om disse har endret seg.

Dette understreker behovet for fortsatt tverrfaglig forskningsinnsats for å sikre best mulig faktagrunnlag for de politiske beslutningene om klimaforebyggende tiltak som fattes.

Kan klimaendringer forklares via sannsynlighetsberegninger, uten at de bakenforliggende, fysiske årsakssammenhengene er forstått? I så fall, hvordan er det mulig å sette tallverdier på kunnskap man ikke har?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags