De siste ukene har nok ikke vært av de mest hyggelige for dem som har blitt fanget i #metoo-kampanjens nett. Honnør til dem som har satt disse garnene i håp om at færrest mulige i framtiden vil oppleve ubehagelige tilnærmelser.

Mange synes å tro at seksuell trakassering er en av mange nye aktiviteter i den moderne digitale verden. Men til de av dere som tror at Eva fristet Adam med et Apple-produkt, og at verdenshistorien startet der, må jeg minne om at seksuell trakassering for eksempel har blitt praktisert av storbønder ovenfor småkårsfolk, velsituerte overfor au pairer, ledere i arbeidslivet overfor de på gulvet og så videre, i uminnelige tider.

LES OGSÅ: Solberg: – Tonning Riise ville ikke blitt gjenvalgt dersom jeg visste om varslene

Berøring

Dette vet vi eksisterer, men få av disse ofrene er å se på den røde løperen, har lyskasterne på seg kontinuerlig eller vet hvordan man slår på en mikrofon.

Mediene selger mer på at til og med c- og d-kjendiser, avgåtte statsministere eller to berusede politikere på hotellromnachspiel i 1980 har opplevd av berøring av knapt 1 grad, enn at Nav-bruker frøken Olsen har møtt sin overgrepsmann nok en gang.

Når så de fleste i den kulørte pressen også i denne saken har fått stått fram med sine sterke opplevelser, gjerne helt fra barndommen av og helt til like før promoteringen av en ny bok/forestilling/film ... så er det bare å vente på at storfisken skal feste seg på kroken slik at den kan grilles offentlig i alle kanaler, på direkten, med alle Norges kommenterende grillmestere til stede.

LES OGSÅ: Russepresidentene om #metoo: – Vi forventer at russen skal passe på hverandre

Det som undrer meg i denne #meeto-kampanjen er hvor overraskende utøveren blir når han endelig blir konfrontert med adferden sin.

 

Kuppet og fordreid

Dermed har nok en viktig sak som mange kan diskutere, nyansere og rett og slett bli bedre medmennesker av, blitt kuppet og fordreid og kun gjort om til storfiskens aktiviteter og hva det kan føre til for hans kamerater og åndsfrender.

Det som undrer meg i denne #meeto-kampanjen er hvor overraskende utøveren blir når han endelig blir konfrontert med adferden sin.

Vi vanlig dødelige menn som blir korrigert av kona 24 timer i døgnet, og av jobbrelaterte mennesker, kanskje bare vi for eksempel uttrykte oss litt galt i kampens hete, har vært vant til at den glorien av selvfornøydhet vi har brukt lang tid på å bygge opp, ofte har et kortvarig lysliv før den nok en gang faller ned, slukker helt og legger seg som et stramtsittende pannebånd over et fortvilet hårløst hode.

Jeg tror utfordringen for mange selvutnevnte småkonger, ledere av mange slag og på mange nivåer, er evnen og viljen til å motta korrigeringer, men også å gi sine ansatte, de man leder, muligheten til å komme med tilbakemeldinger som kanskje av litt ubehagelig art, men som kan gjøre så man blir en bedre leder og medmenneske.

LES PULS-KOMMENTAR: Eline Moskull: Er seksuell trakassering normalt nå?

Vi vanlige dødelige bør vel gripe fatt i og fortsette den viktige kampen som på langt nær er ferdig.

 

«Gi meg råd»

Den leder som i sin tiltredelsestale uttrykker seg som følger: «Ikke bare ønsker jeg at dere utfører jobben deres så godt dere evner, men jeg forlanger også at dere, dersom dere opplever at jeg har en adferd eller tar avgjørelser som føles kritikkverdige, våger å gi meg råd og korrigeringer på saker som vil være til alles beste», vil ha et godt utgangspunkt for å lykkes.

Det som undrer meg i det som har utviklet seg til Giske-saken, er hvordan det er mulig at dette kan skje i et parti der kamerater er med i hver eneste kampsang. Hvor godt er dette kameratskapet dersom noen ser forbedringsmuligheter hos en lagkamerat -og ikke kan si klart fra at «den adferden du har nå, kutter du ut»?

Hvordan er det mulig at i et parti som i tidligere tider hadde et bevisst forhold til at «alkohol hindrer arbeiderklassens kamp», har et så ukritisk forbruk av rusgifter?

Hvordan er det mulig at en tidligere kirkeminister i et parti som har jobbet med mobbekampanjer, har ønske om at ungdommen skal ha trygge og gode miljøer å ferdes og utvikle seg i, likestilling og så videre, og så videre – og som til og med har flust med rådgivere i sine kontorer – ikke greier å fange opp og korrigere uønsket adferd som kan få så store negative følger for mange uskyldige ofre og til og med sitt eget parti.

Enda verre er det dersom partikolleger i disse dagene har et svev av skadefryd når de ser en kamerat nå stekes i sitt eget fett – før han tar sin hatt og frakk og blir kjørt hjem i sort bil for siste gang, mens de derimot som gode medmennesker skulle ha våget å gripe inn før det hadde gått for langt.

Giske greier seg nok. Snart kommer ny bok og tilbud fra First House.

LES OGSÅ: Lise Christoffersen (Ap) om den tøffe tiden: – Håper vi aldri får en sånn periode igjen

Vi vanlige dødelige bør vel gripe fatt i og fortsette den viktige kampen som på langt nær er ferdig. Det er uten tvil mange igjen som med fordel bør tenke over sin maktposisjon og hvordan den bør brukes best mulig.

LES OGSÅ DETTE LESERINNLEGGET: Terje Bårdseng: Nå er det nesten blitt straffbart å gi en godt ment klem