Nesten ingen «mannebein» går nå klar av den pågående kampanjen #metoo.

På slutten av 70-åra ga jeg, med all respekt å melde, en omfavnende klem til en kvinne og tidligere kollega. Tilsvarende oppmerksomhet har jeg spontant gitt i mange andre situasjoner – uten at jeg har bedt om samtykke.

Selvfølgelig var ikke dette i nærheten av noen form for seksuell trakassering, men dog, og uten sammenligning til de saker som nå blir avdekket – med offentlighetens lys. Dette var fra min side en velfortjent klem fra meg til henne – i all offentlighet.

Til underretning så ble jeg ikke anklaget for usømmelig eller uønsket opptreden. Med dette som bakteppe synes jeg at denne kampanjen er i ferd med å gå utover visse proporsjoner.

Med all respekt å melde til dere kvinner som føler dere misbrukt av såkalte maktpersoner – eller av andre i nære relasjoner på jobb – eller i en organisatorisk sammenheng.

Nå er det etter min vurdering nesten blitt straffbart å gi en godt ment klem – med et klapp på skuldra uten samtykke. Er vi nå med denne kampanjen i ferd med å bli et kaldere, og upersonlig samfunn? Jeg bare undres.

Terje Bårdseng