Meninger og mobbing | Bjørn Geirr Harsson

NEGATIVT: – For folk flest blir gjentatte negative beskyldninger oppfattet som mobbing, skriver Bjørn Geirr Harsson.

NEGATIVT: – For folk flest blir gjentatte negative beskyldninger oppfattet som mobbing, skriver Bjørn Geirr Harsson.

Av
DEL

MeningerUnder overskriften Meninger og mobbing i Ringerikes Blad kommer Torbjørn Røberg med kritikk over et innlegg jeg nylig hadde om de stadig negative leserinnleggene til Eva Bekkelund-Eriksen.

Røberg går så langt som å betegne Bekkelund-Eriksen som «en av Hole viktigste samfunns- og maktkritiske stemmer».

Forsvarer ytringsfriheten

Her er jeg uenig med Røberg. Saken dreier seg ikke om å stoppe Bekkelund-Eriksen fra å komme med meninger i lokalavisen.

Og så jeg vil forsvare hennes ytringsfrihet på det sterkeste. Men hennes debattform oppfattes av mange som kritikkverdig, og det er den hun bør gjøre noe med.

Bekkelund-Eriksen er jevnt over negativ til Holes kommuneadministrasjon og lokalpolitikere som ikke er enig med henne.

Hun kommer med påstander om at dagens politikere «strengt talt ikke har noe i politikken å gjøre» og at de ikke har «kompetanse, klare holdninger og tydelig rolleforståelse».

Eller «Samrøre mellom politikk og penger skaper en ukultur som bryter med demokratiet». Slike og lignende løse påstander kommer Bekkelund-Eriksen med uten å belegge dem med fakta eller argumenter som kan gi dem troverdighet.

Det hun skriver er og blir en rekke påstander rettet mot personer eller grupper med andre meninger enn hennes.

For folk flest blir den type gjentatte, negative beskyldninger oppfattet som mobbing, selv om det kanskje ikke ligger helt innenfor definisjonen av ordet mobbing.

Mangle kompetanse?

Så kan man spørre om Bekkelund-Eriksen mener alle lokalpolitikere mangler kompetanse, eller er det bare de som er uenige med henne som mangler den?

Mange i Hole mener at både kommuneadministrasjon og lokalpolitikere har taklet både 22. juli og minnestedet på en akseptabel måte.

Selvsagt vil ikke alle dele dette synet, men de som ikke gjør det, må vite at de er i mindretall.

I et demokrati vil saker ofte bli vedtatt med en flertallsavgjørelse. Noen ganger kan det virke som om mindretallet ikke oppfatter at avgjørelsen er tatt og debatten egentlig er over. Det er kun hvis det skulle dukke opp nye, vektige argumenter i en sak, at det er grunnlag for å ta den opp på ny.

Skråsikre eksperter

I sin artikkel om temaet leserinnlegg, Ringerikes Blad 19. mai, skriver Alexander H. Gomnæs meget treffende: «De du derimot alltid ser, er skråsikre selvutnevnte «eksperter», som vil slåss og diskutere til de vinner, koste hva det koste vil.»

I et demokrati tåles i høy grad kritikk. Konstruktiv kritikk er faktisk en av bærebjelkene i demokratiet. Men kritikken må gå på saker og ikke på personer.

Bekkelund-Eriksens kritikk går så altfor ofte på personer som ordfører, andre lokalpolitikere og kommuneadministrasjonen.

Ringerikes Blad har noen glimrende regler for kommentering i avisen. Dersom alle holdt seg til dem, ville avisen virkelig bli et forum for saklige, interessante debatter. Men at så skulle skje, er vel bare noe man kan drømme om?


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags