Mange måltider er reddet fra søpla | Harald L. Korsåsen

BLIR BEDRE: Det er ikke bare forbrukerne som stiller krav til bransjen – bransjen forsøker også å endre holdningene til forbrukerne, skriver  Harald L. Korsåsen om matsvinn.

BLIR BEDRE: Det er ikke bare forbrukerne som stiller krav til bransjen – bransjen forsøker også å endre holdningene til forbrukerne, skriver Harald L. Korsåsen om matsvinn.

Av

Uvanen med å kaste mat holder på å snu til noe godt, skriver Harald L. Korsåsen, konsulent i Too Good To Go.

DEL

MeningerI lang tid har det kommet oss til gode å kunne handle hva vi vil, når vi vil, hvor vi vil. Denne luksusen har kanskje tatt det beste av oss, særlig med tanke på maten. Det er blitt like lett å kaste maten vår som det er å kjøpe den.

Per i dag kaster vi over 355.000 tonn mat hvert eneste år i Norge, hvilket tilsvarer omtrent 1/3 av all maten som produseres her i landet.

Det er bare medregnet husholdningene, og ikke hvor mye som kastes i matvare- og serveringsbransjen.

Matkastingen har vært en bekymringsløs uvane; og som med alle andre uvaner merkes ikke den fulle konsekvensen av det før uhellet virkelig er ute. Men denne uvanen holder på å snu til noe godt. Samfunnet har trådt til med visjoner og løsninger:

FN har stadfestet sytten bærekraftsmål som medlemsstatene skal etterstrebe å oppnå innen 2030, blant dem bekjempelsen av matsvinn. Samtidig har serveringsbransjen i Norge undertegnet en avtale om å redusere matsvinnet med 20 prosent innen 2020.

Allerede innen tolv år kan vi være på en langt bedre vei enn vi befant oss.

Forbrukerne stiller også høyere krav til matvare- og serveringsbransjen. Flere og flere aksepterer ikke lengre unødvendig emballasje og plastbruk. Mange bruker handlenett i stedet for plastposer på butikken.

Enkelte henger ikke helt med enda, men mange har tatt et skikkelig grep for å endre sitt individuelle klimafotavtrykk. Hensynet til miljøet har blitt såpass sterkt at matvareprodusentene ikke har noe valg enn å gi etter for folkets krav, og streber derfor etter et grønnere image for å ikke høre fortiden til.

Det er ikke bare forbrukerne som stiller krav til bransjen – bransjen forsøker også å endre holdningene til forbrukerne.

For bare litt over et halvt år siden endret blant annet Tine, Q-Meieriene og Prior datostemplingen på produktene sine fra «best før» til «best før, men ikke dårlig etter». Det har bidratt til at langt flere har gjenvunnet tilliten til sine egne sanser. Om du ser, lukter og smaker, kan du med større nøyaktighet avgjøre om maten har blitt dårlig eller ikke, framfor å stole blindt på datostemplingen.

Forbrukerne og bransjen har innsett at de står i samme båt i kampen mot matsvinn, og at de kan lære like mye av hverandre.

Appen Too Good To Go har blitt flittig brukt av kafeer, bakerier, butikker, hoteller og kiosker over hele landet. Dette verktøyet har gitt de muligheten til å legge ut mat de har til overs på slutten av dagen til salgs – og til sammen har de nå reddet over én million måltider fra søpla.

Disse miljøheltene holder til på hjørner i små og store byer, i andreetasjen på kjøpesentre, ved togstasjoner, på flyplasser og langs E6. På halvveien imøtekommes de av appbrukerne som heller vil spise overskuddsmaten enn å la den bli kastet.

Sammen er de forent i kampen mot matsvinn. De er blant oss overalt og gjør framtiden litt grønnere – ett måltid av gangen.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags