Mary Blikken Gravdahl: Alternative byggemetoder

– Det gjelder også å redde stumpene av Ringerikes vakre sentrumsnære natur og moer, skriver Mary Blikken Gravdahl i dette leserinnlegget.

– Det gjelder også å redde stumpene av Ringerikes vakre sentrumsnære natur og moer, skriver Mary Blikken Gravdahl i dette leserinnlegget.

Artikkelen er over 2 år gammel

– Reguleringsplaner for framtidige masseuttak må inneholde maksgrense for årlig uttak, noe som vil styrke muligheten for kommunal bærekraftig arealforvaltning, skriver Mary Blikken Gravdahl i dette leserinnlegget.

DEL

LeserinnleggEt lesverdig innspill 9. mai i Ringerikes Blad v. Olav Djønne. Nyttig og inspirerende for de mange som er opptatt av både verdiskaping og bærekraftig arealforvaltning.

I og med at naturgrus/byggesand er blitt en knapphetsvare, skisserer Djønne flere alternativer: Knust fjell, pukk, gjenbruk av betong og økt bruk av tre i byggebransjen.

Innlegget fortjener oppmerksomhet, og har flere vektige argumenter.

Mary Blikken Gravdahl

Medlem i Ringerike Venstre

Argumenter for... bærekraftige/grønne grep i ei ny tid med flere muligheter enn begrensninger, hvis vilje og evne til å tenke nytt.

Ingen samlet plan

Det gjelder også å redde stumpene av Ringerikes vakre sentrumsnære natur og moer. Flere er som kjent nedbygd på bekostning av friluftsliv, rekreasjon og idrett. Som en leser tidligere har vært inne på, har Ringerike kommune hatt fokus på utbygging og arealbruk av moer enkeltvis, men ingen samlet plan.

Saken som her drøftes, Hensmoen, er i så måte et eksempel, hvor grusentreprenører har hatt fritt spillerom, samtidig som boligplaner har blitt realisert i tilnærmet samme område.

LES LEDEREN: Skivebom fra bussetet

Grønt skifte

Ringerike Venstre er opptatt av folks hverdag, trygghet og trivsel i nærmiljøet, grønt skifte og byfortetting, med tilgang til sentrumsnære ubearbeidete friluftsområder.

Grønt skifte, miljø-og klimatiltak med folk først, vil gi mange nye arbeidsplasser innenfor fornybar energi, som også omfatter trevirke, bruke hele tømmerstokken.

Med Naturmangfoldloven fra 2009 og Grunnlovens miljøparagraf 112 er den tid forbi da grunneiere og sterke pengeinteresser utgjorde tungen på vektskålen når det kom til interessemotsetninger friluftsliv og næringsliv. Sammen med revidert plan-og bygningslov, friluftsloven ofl. bidrar de til å styrking av miljø-og klimaarbeid, som vern av naturmangfold, tilgang til sunt og godt miljø for både vår generasjon og kommende.

Revisjon av dagens kommuneplan og framtidige vil måtte hensynta de strenge kravene som er nedfelt i nevnte lovverk.

At det i kommunale saksframlegg om masseuttak henvises til at naturmangfoldloven er lagt til grunn er i seg selv ikke nok, men må konkretiseres på feks. hva, hvor, og hvordan.

Reguleringsplaner for framtidige masseuttak må inneholde maksgrense for årlig uttak, noe som vil styrke muligheten for kommunal bærekraftig arealforvaltning. Det vil gi forutsigbarhet for både tiltakshaver, kjøper av byggråstoff og kommunen som areal-og planmyndighet.

Innvendinger fra tiltakshaver om at det kan skape problemer for industrien, eks. Spennbetong, hvis de på slutten av året trenger mer sand, men hvor maksgrense er nådd...

LES OGSÅ: Politikerne: Ja til masseuttak på Kilemoen og Hensmoen

Bærekraftig forvaltning

Men reguleringsplaner dukker ikke opp «over natten» men er gjort kjent for alle berørte parter... Og hvorfor skulle ikke leverandører som kjøpere måtte forholde seg til denne type rammer som på andre områder. Det handler om «husholdering»/bærekraftig forvaltning av ikke-fornybare ressurser.

I høringsuttalelsen august 2013 gikk Ringerike Venstre imot utvidelse av Hensmoen grusuttak samt NorStones nyetablering.

Dette på grunn av konsekvensene en utvidelse vil innebære mht bokvalitet, folks hverdag, redusert friluftsområder og naturverdier.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags