Gå til sidens hovedinnhold

På bærtur eller helt på bærtur?

Artikkelen er over 6 år gammel

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Å være på bærtur kan være veldig gøy. Det kan også være dørgende kjedelig. Betydningen av uttrykket er nemlig vidt forskjellig. Enten kan man være helt på ville veier, altså på bærtur, eller så kan man rett og slett bare være på tur for å plukke bær.

Fatter'n var en kløpper i å pella bær. Historiene er mange og lange om fatter'n der han med mutter'n på slep beinet innover fjellheimen i håp om å få fylt multespannet. Synnefjellet var visstnok ofte oransjerødt i slutten av august.

Problemet var bare at multa glimret med sitt fravær de gangene de tok turen dit. For sjansen på bomtur var rimelig stor for sånn ca. 30–40 år siden. På den tida måtte man basere seg på bærrapporter fra lokalbefolkningen eller fra gode venner.

Og disse rapportene var ikke alltid bærekraftige. Jeg sitter fortsatt med følelsen av at de ofte havnet helt på bærtur og at bagasjerommet på bilen ikke akkurat var overfylt da de kom tilbake til Hønefoss

I dag blir bomturene færre. Sjansen for å finne bær er langt større nå. Nå for tida går man bare inn på Facebook, tar et kjapt sveip for å se hva sine venner har brukt helgene til, og vips så ser man om det er multeår eller ikke. Og er det ikke multe er det bare å finne på andre matnyttige aktiviteter.

For eksempel kan man stikke på blåbærtur. Og da har jeg et riktig så godt råd til den som ønsker å havne på bærtur.

Du må bli så ivrig til å plukke at du ikke hever hodet over skulderhøyde på flere timer mens du plukker bær. Kommer tåka sigende og terrenget er flatt, ja da er sjansen god for at du klarer å slå to fluer i et smekk.

Da kan du virkelig havne helt på bærtur når du er på bærtur.

Kommentarer til denne saken