Anette Marcelle Hallquist: Mitt liv med pusemamma

– Sannheten er at jeg tenker ikke i det hele tatt, jeg bare ER, skriver Anettes katt i ukens Lørdagstanker.

– Sannheten er at jeg tenker ikke i det hele tatt, jeg bare ER, skriver Anettes katt i ukens Lørdagstanker.

Artikkelen er over 2 år gammel

– Vi snakker sammen, pusemamma og jeg. Jeg sier eo og prr, så svarer hun ting jeg ikke skjønner en dritt av, skriver katta til journalist Anette Marcelle Hallquist i ukens Lørdagstanker.

DEL

LørdagstankerJeg er en fantastisk katt. Helt grå i pelsen, med store gule øyne. Når jeg beveger meg, skifter den halvlange fløyelspelsen min farge, etter som lyset i rommet forandrer seg.

Jeg bruker mye tid på å sitte å stirre, godt gjemt i busker og gress, vurdere omgivelsene og myse mot den skarpe himmelen. Pusemamma lurer på hva jeg tenker.

Sannheten er at jeg tenker ikke i det hele tatt, jeg bare ER. Lever det gode livet, gir blaffen. Gir et fornøyd prrr i ny og ne, og lar henne tro det er hun som bestemmer.

Anette Marcelle Hallquist

Journalist

Pusemamma sier jeg lukter som et nyvasket ullteppe, litt sånn godt …katt, liksom.

Jeg er flink til å holde pelsen i orden. Folk skulle bare visst hvor mange hårballer jeg kaster opp, i forfengelighetens navn.

Jeg later som jeg er smart. Sannheten er at jeg er mer utspekulert enn smart, men lur nok til å leve det gode livet uten å måtte anstrenge meg en millimeter. Jeg kommer og går som jeg selv vil, drikker vann i dusjen når jeg føler for det, knerter en mus ute i hekken, og spiser når jeg gidder.

Om vinteren ligger jeg og velter meg foran god fyr i ovnen mens snøen uler veggimellom. Kanskje lar jeg meg kose med også, hvis pusemamma har gjort seg fortjent til det.

Men jeg er tross alt takknemlig, og vet pusemamma er det også. Og jeg vet hun gruer seg til å si farvel en dag. Hun sier det er mye selskap i min vesle firbente kropp.

Vi snakker sammen, pusemamma og jeg. Jeg sier eo og prr, så svarer hun ting jeg ikke skjønner en dritt av. Men samme for meg så lenge maten fylles på, og dører åpnes. Inn og ut. Inn og ut. Jeg syns det er gøy å mase, for pusemamma blir så sur.

I mitt neste liv vil jeg prøve å være pusemamma, så kan pusemamma være meg.

Hun fortjener det nå, syns jeg.

Flere av Anettes lørdagstanker finner du her:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags