Aldri mer – og hva det krever av oss

Artikkelen er over 3 år gammel

Nå gjør vi i media det igjen: Vi blottlegger sår som ikke har grodd.

DEL

LederVi vet det er krevende og vondt for mange, men vi gjør det med gode intensjoner. Vi gjør det fordi vil bidra til at samfunnet utvikler seg på grunnlag av det vi som nasjon lærte etter marerittet 22. juli 2011. Det skal aldri skje igjen.

Historien har det med å repetere seg, om vi ikke evner å holde ved like lærdommen av tidligere feil. Derfor sier vi fortsatt om andre verdenskrig: Vi må aldri glemme. Det samme gjelder 22. juli.

Gjørv-kommisjonen ble nedsatt for å forstå hva som skjedde, hva som kunne forhindret det, og hva som må på plass for at det ikke skal kunne skje igjen. Konklusjonene var brutal lesing,

Angrepet på regjeringskvartalet kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak, myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet, en raskere politiaksjon var reelt mulig, nasjonen manglet flere sikrings- og beredskapstiltak, og med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22. juli.

Aldri å glemme handler ikke om å pirke i gamle sår. Det handler om å huske lærdommen. Det er kunnskapen som har kraft i seg til å hindre at andre må oppleve noe tilsvarende.

Fem år burde ha vært nok, men ennå er vi ikke i mål med å tette hullene som Gjørv-rapporten avdekket. Sommerens terrorhandlinger i Europa minner oss om at vi ikke har noe tid å miste. Dette er regjeringens ansvar, og her må vi være tydelige i våre krav.

Vi kan alltid styrke både beredskap og aksjonskraft ytterligere, men aldri slik at det er nok til å garantere for at terrorhendelser ikke skjer. Da kommer vi til ansvaret som hver enkelt oss har.

Viktigere enn å takle terrorhendelser er det å forhindre at de skjer. Det gjør vi ved å inkludere alle mennesker i samfunnet, og kaste lys over dem som sklir ut av fellesskapet. Slik reduserer vi sjansen for at forskrudde verdensbilder i enkeltmenneskers hoder får utvikle seg til hat, vold og terrorisme.

Altfor ofte i det siste har vi måttet ta inn over oss brutale og meningsløse terrorhandlinger som rammer uskyldige. Er ikke det nok? Kan vi ikke forsøke nå å legge det fem år gamle marerittet bak oss? Hvor mye brutalitet og elendighet må vi forholde oss til?

Aldri å glemme handler ikke om å pirke i gamle sår. Det handler om å huske lærdommen. Det er kunnskapen som har kraft i seg til å hindre at andre må oppleve noe tilsvarende.

Derfor er det vår plikt både å minne om hva det krever av oss alle, og at vi gjør noe med det i hverdagen. Med humanitet, åpenhet og kjærlighet har vi kraft til å hindre terrorisme.

LES OGSÅ: Historiker: – 22. juli har ikke endret Norge

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags