Egoister finnes på både to og fire hjul. Det fikk vi nylig to eksempler på.

I helgen kunne vi se video av en gruppe syklister som brukte veien som sin egen private treningsarena. Det skapte kø og irritasjon.

Vi kunne også lese om syklisten Solveig Mide Solberg, som, av en bilist, ble skremt ut av veien, og endte opp med et ublidt møte med både asfalt og fortauskant.

Det er kanskje hår i suppa når du må bremse ned, kjøre forbi, eller slippe forbi andre trafikanter, men det å vise hensyn til hverandre er en sentral del av vårt felles ansvar for å sikre trygge veier for alle.

La oss være enige om én ting: Begge situasjoner er både egoistiske og uakseptable.

Ringeriksregionen er et eldorado for glede på to og fire hjul. Veiene bukter seg gjennom vakkert og variert landskap. Idyllen blir raskt brutt, om vi bruker veiene egoistisk. Da skapes det både irritasjon og farlige situasjoner. Selvsagt? Ja, men likevel oppstår det gjentatte ganger situasjoner som er livsfarlige, fordi vi ikke tar tilstrekkelig hensyn til hverandre.

Det er ikke noe lovhjemlet rangsystem på veiene, knyttet til hvem som har førsterett på uhindret bruk. Veiene, og gatene, må deles. Det gjelder uavhengig av fart, form eller andre ting. Dermed handler det om å finne en god form på samhandlingen.

Derfor gir Statens vegvesen råd om å være synlig, gi tydelige tegn, søke blikkontakt med medtrafikanter, være oppmerksomme på trafikken og følge trafikkreglene. Fotgjengere har førsterett på fortau og gangveier. Følgelig må biler og sykler dele på plassen i veibanen.

Det er kanskje hår i suppa når du må bremse ned, kjøre forbi, eller slippe forbi andre trafikanter, men det å vise hensyn til hverandre er en sentral del av vårt felles ansvar for å sikre trygge veier for alle. Det er ingen krig eller spørsmål om førsteretten. Kjører du på hjul har du lov til å bruke veien. Gi plass til hverandre, gjerne med et smil.