Hverdagen kan ta de fleste av oss. Det tårner seg opp med det konsulentene har lært oss heter utfordringer, men som, når de blir mange nok, oppleves som problemer. Det er da det kan oppleves som at man står alene med utfordringene.

Det er ikke akkurat da du føler for å reise på konferanse, men kanskje er det akkurat det vi bør gjøre?

Torsdag åpnes den ellevte Ringerikskonferansen. Programmet er i år igjen spekket med viktige foredragsholdere. Samtidig er det ikke det arrangørene holder høyest. De kaller det en mingledag.

Det å treffe andre, småprate, dele erfaringer og knytte kontakter holdes fram som det aller viktigste. Det kan de ha mye rett i.

Historiene blir ofte bedre formidlet når vi kan bygge de rundt en enkelt kvinne eller mann. Vi liker heltehistoriene om dem som har, nærmest egenhendig, bygget stort og viktig næringsliv, har bygget drøssevis med arbeidsplasser, og bidratt til enorm verdiskapning. Virkeligheten er ofte en helt annen.

Ja, enkeltpersoner er viktige, men veldig sjelden alene. Allianser og samarbeid er en mye viktigere del av den egentlige historien.

Hvordan skal vi finne plass til å etablere nye relasjoner og samarbeid? Vi har jo mer enn nok med egne hverdagsproblemer. Ja, det har vi alle, men det er akkurat da det er sunt å få nye perspektiver til det vi gjør, om det som ligger foran. Det er akkurat det vi av erfaring vet at vi kan få på Ringerikskonferansen.

Ringerike næringsforening fortjener heder for, i samarbeid med mange, å ha etablert denne viktige regionale møteplassen for næringslivet.

Ros skal de også ha for å prioritere tid i programmet som gjør at regionens næringsaktører kan bygge relasjoner, og kanskje så frø for nye samarbeid. Da gjenstår bare å rive seg løs fra hverdagen. Det kan vise seg å være vel anvendt tid. For, vi kan ikke få til alt alene.