Mange har stilt spørsmålet om kommunestruktur bør være et lokalt anliggende, eller noe våre folkevalgte bør bestemme på nasjonalt nivå. Spørsmålet er godt, særlig nå det samtidig skal ses på fylkesstrukturen og oppgavefordeling mellom de forskjellige nivåene.

Årets mange utredninger om kommunesammenslåinger i det ganske land, har vist at historie og følelser i stor grad har vært styrende for utfallet. Svært mange opplever at dagens struktur fungerer greit, og at endringer har svært usikre konsekvenser. Dermed har sammenslåingsutredninger i stor grad endt med det sikre valget, nemlig det vi har og kjenner.

Uavhengig av om man mener kommunesammenslåing er klokt eller ikke, er denne prosessen uklok styrt.

Les også:

Regjeringens økonomiske gulrøtter har i liten grad vært gode nok for den retningen de ønsker. Det hjalp selvsagt ikke at konkretiseringen kom svært seint i årets prosess.

Når regjeringen ser at frivillighet ikke i tilstrekkelig grad fører fram, skrur de til. Fylkesmennene har på oppdrag fra regjeringen tegnet nye kommunekart, og nå bringes spørsmålet om tvang opp. Regjeringen må ha urealistiske forventninger til kommunene om de tror at folket snur, eller lokalpolitikerne vil gå imot folket få måneder etter at saken var oppe sist.

Uavhengig av om man mener kommunesammenslåing er klokt eller ikke, er denne prosessen uklok styrt.

Tvang og overordnet styring kunne vært en farbar vei, og kanskje også den riktige, men ikke som en plan B etter at lokaldemokratiet har gitt svarene man ikke ønsker.