Sjokktall minner om førkrigstiden | Bjørn Harald Blaker

Tidlig i morgentimene 9. april 1940 inntar tyskerne Norge. Operasjonen blir forsinket da det lykkes å senke troppeskipet Blûcher i Oslofjorden.
Tyske fly kommer innover Fornebu og tyske tropper inntar landet. (Utlånt fra Kolltopp forlag)

Tidlig i morgentimene 9. april 1940 inntar tyskerne Norge. Operasjonen blir forsinket da det lykkes å senke troppeskipet Blûcher i Oslofjorden. Tyske fly kommer innover Fornebu og tyske tropper inntar landet. (Utlånt fra Kolltopp forlag)

DEL

LederUnge mener at det ikke er viktig å bo i et demokrati. Proteksjonisme og høyreekstremisme får stadig bedre fotfeste. Kombinert med flere statsleder i store land med stadig større personlig makt, er det mulig å finne mange likhetstrekk mellom situasjonen nå, og slik det var i Europa før andre verdenskrig.

Det er NHO som slår alarm, etter å ha jobbet med sin perspektivmelding. De peker på at særlig forholdet til demokrati er i endring. I de siste tiårene, og særlig blant unge, har demokratiet blitt stadig mindre viktig.

Ifølge NHOs undersøkelser er det bare én av tre nordmenn født etter 1980 som mener demokratiet er «essensielt».

Kanskje er dette et tillitsproblem. Vi ser at både politikere og media har utfordringer, og dette forsterkes av et forhold mellom framtredende folkevalgt og medier tilspisses. I USA kaller eksempelvis president Trump media en folkefiende, og den siste uken har vi sett et eksempel på at vår egen regjering mener media har gått for langt i å grave i forhold knyttet til fiskeriministeren.

Uten å gå inn i enkeltsaker er et velfungerende demokrati avhengig av at alle aktørene i det frie og åpne demokratiske samfunnet utviser redelighet, saklighet og respekt. Aktørene må gjør seg tilliten verdig.

Heldigvis lever vi i et samfunn der vi har et levende og fritt demokrati med større grad av stabilitet enn i andre europeiske land. Samtidig må vi ta inn over oss at særlig de yngre i vårt samfunn i synkende grad ser verdien av demokrati. Vi har helt siden freden kom til Norge i 1945 sagt at vi aldri må glemme. Nå ser det ut for at vi må gjøre noe med at kunnskapen om tiden før, under og etter krigen blir overført til nye generasjoner. Lykkes vi ikke med det, kan historien gjenta seg. Bevegelsene internasjonalt, og nasjonalt, kan minne om førkrigstiden nå.

Vi skal ha respekt for at ikke alle i samfunnet mener vi er på rett vei.

I Europa er det blant annet betydelige utfordringer knyttet til arbeidsledighet, innvandring og integrering. Dette er blant problemene som må håndteres klokt, men proteksjonisme, sentralisering av makt og devaluering av et åpent demokrati er ikke løsningen.

NHOs undersøkelse viser at det er på høy tid med intensivering av viktig og riktig historiefortelling om hva som skjedde i forbindelse med andre verdenskrig. Unge, men også unge voksne er de som trenger denne kunnskapen nå. Vi trenger dem til å bygge videre på demokratiet, og sikre gode relasjoner til andre land.

Sunt samarbeid har vist seg å våre suksessoppskrift, ikke vi-mot-de-forhold.

Bjørn Harald Blaker

Redaktør og daglig leder i Ringerikes Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags