Språklig forvirring og forvitring ;-)

Dette er en berikelse, forutsatt at vi har en felles forståelse av hva som ligger i hvert ikon, og hvilken funksjon de har i sammenhengen.

Dette er en berikelse, forutsatt at vi har en felles forståelse av hva som ligger i hvert ikon, og hvilken funksjon de har i sammenhengen. Foto:

DEL

LederVi har aldri kommunisert mer enn vi gjør nå. Kanskje er det derfor vi aldri har snakket mer forbi hverandre.

Bruker du smilefjes, tomler, hjerter med forskjellig farge og så videre som del av tekstspråket? Stadig flere gjør det. De små ikonene kalles emoji, og de er en måte å utøve skriftlig dialog med følelse, stemning og mening. Disse små tegnene finner veien inn i e-post, sms, chat, direktemeldinger og alle de andre elektroniske kommunikasjonskanalene våre. Dette er en berikelse, forutsatt at vi har en felles forståelse av hva som ligger i hvert ikon, og hvilken funksjon de har i sammenhengen.

Spør du en ungdom og en godt voksen, er sjansen stor for at de har forskjellig forståelse av hver emoji. Der de voksne bare ser et smilefjes, ser ungdom nyansene og sammenhengene. Dermed kan voksne lett overse de viktige følelsene en ungdom ønsker å formidle. Dette handler om ordforråd, i utvidet betydning.

Mens de voksnes ordforråd ofte er fokusert på begreps- og ordforståelse, bruker mange unge i økende grad visuelle figurer for å uttrykke sinnsstemning, følelser og meninger. Dette er teknologisk drevet. Den oppvoksende generasjon kjenner ikke en hverdag uten mobiltelefoner og datamaskiner, og de bruker de virkemidlene de har til rådighet på disse plattformene.

Teknologisk er det utfordringer, for ikonene er ikke standardiserte ennå. Det betyr at en melding sendt fra én mobiltelefontype, der ikonet ser ut som ei jente med kaninører, kan framstå som lettkledde playboy-bunnies på mottakerens telefon. Det er definitivt ikke det samme.

Legger vi dette til utfordringer med å tolke de små ikonene, er faren for lavt presisjonsnivå stor.

Vi må være bevisste utviklingen og forskjeller i begreper, tegn- og ordforråd. Kombinerer vi dette med at dialogen i økende grad digitaliseres, der kroppsspråk ikke synes, er det fare for både språklig forvirring og forvitring.

Det er ikke noe nytt at ulike generasjoner har forskjellige koder. Det er heller ikke nytt at både skriftlig og muntlig språk utvikles. Det nye er at vi nå utvider skriftspråket med helt nye tegn. Selv om de små ikonene ennå ikke er standardiserte, er de neppe et blaff i historien.

Vil vi unngå utydelighet og misforståelser, både i dag og i framtiden, må vi ta de nye skriftelementene på alvor. Inntil de nye skriftelementene standardiseres, er det viktig at vi snakker god sammen, muntlig, for å sikre at vi forstår hverandre. Vi må være nysgjerrige, og spørre hva ikonene eller ordene betyr. Da lærer vi noe, og vi unngår å snakke forbi hverandre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags