Nei, vi er ikke så like som vi tror

Vårt lokale hopp-ess, Silje Opseth, og hennes kvinnelige hoppkolleger får ikke hoppe i de samme bakkene som herrene, selv om de vil, påpeker redaktør Bjørn Harald Blaker.

Vårt lokale hopp-ess, Silje Opseth, og hennes kvinnelige hoppkolleger får ikke hoppe i de samme bakkene som herrene, selv om de vil, påpeker redaktør Bjørn Harald Blaker. Foto:

DEL

LederHar kvinnekampen gått ut på dato? Mange har spurt seg om dette de siste årene, sikkert fordi vi opplever at vi har kommet så langt i likestillingen mellom kvinner og menn. Antakelsen er et stykke fra sannheten, selv i vår region.

Jo da, vi har verdens beste fødselspermisjonsordning med likestilling av mor og far. Vi har en lovfestet rett til ikke å bli utsatt for diskriminering på grunnlag av kjønn. Vi har til om med lovfestet krav til kjønnsandel i bedriftsstyrer i offentlig eide selskaper. Dagens unge kan fritt velge yrkesretning, og kvinner og menn skal likebehandles når det kommer til lønn og andre vilkår.

Tidligere tiders kamp for blant annet stemmerettighet for kvinner er for lengst innarbeidet som en selvfølgelighet. Bra!

Problemet vises i praksis på mange områder. La oss ta noen små eksempler. Vårt lokale hopp-ess, Silje Opseth, og hennes kvinnelige hoppkolleger får ikke hoppe i de samme bakkene som herrene, selv om de vil. Det er forskjeller i reglene for ishockey, avhengig av om du er kvinne eller mann. Er det likestilling?

Bjørn Harald Blaker

Redaktør og daglig leder i Ringerikes Blad.

Går vi til næringslivet er det langt ifra noen 50-50-fordeling av kvinner og menn. I Ringeriksregionens størst selskaper er bare hver 20. toppleder og styreleder en kvinne.

Det handler ikke om at menn er dyktigere enn kvinner. Undersøkelser på internasjonalt nivå viser at kvinnelige toppledere leder selskaper som har høyere lønnsomhet. Problemet er at de er så altfor får. Er vi fortsatt sikker på at vi har et likestilt samfunn – i praksis?

Nei, kvinnekampen har ikke gått ut på dato. På papiret, i lover og avtaler, er det likestilling, men i praksis er vi et stykke unna. I dag kamufleres diskrimineringen i blant annet «sektorforskjeller».

I dag markerer vi kvinnedagen på to måter. Først må vi hedre alle dem som opp igjennom historien har kjempet fram den grunnleggende menneskeretten som ligger i likebehandling og antidiskriminering. Så må vi bruke dagen til å vekke bevisstheten knyttet til at vi fortsatt har samfunnsforhold som gjør at kvinner og menn forskjellsbehandles. Vi må jobbe med kulturen som gjør at tradisjonelle kjønnsroller og karrierevalg arves.

Det bør ikke være et mål at det skal være helt lik balanse mellom kjønn på alle områder i samfunnet. Vi skal hedre og forvalte de kvalitetene som ligger i ulikheter hos hver enkelt av oss, men ikke på grunnlag av kjønn.

Da må vi begynne hjemme, i samtalene rundt middagsbordet. Her bygges kultur, som akkumuleres i samfunnet. Her har vi alle vår oppgave som må løses om kvinnekampen skal utdateres.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags