Så seint som i april i år ble det satt søkelys på «fyllefnis» lokalt. Per-Otto Nilsen opplevde at konsertopplevelsen med Claudia Scott og Henning Kvitnes nesten ble ødelagt av beduggede konsertgjengere med kronisk munndiaré. Hans leserinnlegg skapte betydelig debatt.

Les også:

Manns minne skal som kjent være på beskjedne 14 dager, og dermed overrasker det neppe alle at vi ikke har lært.

Når show- og konsertarrangører gjør en så god jobb med å legge rammer for at publikum skal ha det fantastisk, er det synd om det skal ødelegges av egoister.

I helgen reagerte en konsertgjenger sterkt på at forestillingen Jailhouse Rock ble forringet av høylytt skravling. Forhåpentligvis kan et fornyet søkelys føre til at bevisstheten varer gjennom sensommersesongen i kulturregionen vår.

Les også:

Når show- og konsertarrangører gjør en så god jobb med å legge rammer for at publikum skal ha det fantastisk, er det synd om det skal ødelegges av egoister.

Ja, for det er egoistisk å oppføre seg akkurat slik det faller en inn, uten å tenke på dem rundt seg. Det vitner om lite respekt, både for andre publikummere, men også artistene som står på scenen.

Det er respektløst å forringe opplevelsen som andre har betalt flere hundre kroner for å oppleve.

Mange av Ringerikes Blads lesere har reagert på sakene, men debatten har ikke vært unyansert. Flere har påpekt at noen settinger tillater mer i publikum enn andre. Likevel blir det ikke noen stor debatt, for innerst inne vet vi at det ikke er så mye å diskutere: Ødelegger du konsertopplevelsen for andre, er det ikke greit. Punktum.

Hvor går grensen? Som så ofte før er Kardemommeloven et godt sted å starte: Du skal ikke plage andre, men for øvrig kan du gjøre som du vil.

Det handler rett og slett om respekt.