Leder Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Så seint som i april i år ble det satt søkelys på «fyllefnis» lokalt. Per-Otto Nilsen opplevde at konsertopplevelsen med Claudia Scott og Henning Kvitnes nesten ble ødelagt av beduggede konsertgjengere med kronisk munndiaré. Hans leserinnlegg skapte betydelig debatt.
Les også:
- Fyllefnis ødela nesten en glitrende konsert
- Leserne irriterer seg over fyllefnis og folk som ødelegger konsertopplevelsen
Manns minne skal som kjent være på beskjedne 14 dager, og dermed overrasker det neppe alle at vi ikke har lært.
Når show- og konsertarrangører gjør en så god jobb med å legge rammer for at publikum skal ha det fantastisk, er det synd om det skal ødelegges av egoister.
I helgen reagerte en konsertgjenger sterkt på at forestillingen Jailhouse Rock ble forringet av høylytt skravling. Forhåpentligvis kan et fornyet søkelys føre til at bevisstheten varer gjennom sensommersesongen i kulturregionen vår.
Les også:
Når show- og konsertarrangører gjør en så god jobb med å legge rammer for at publikum skal ha det fantastisk, er det synd om det skal ødelegges av egoister.
Ja, for det er egoistisk å oppføre seg akkurat slik det faller en inn, uten å tenke på dem rundt seg. Det vitner om lite respekt, både for andre publikummere, men også artistene som står på scenen.
Det er respektløst å forringe opplevelsen som andre har betalt flere hundre kroner for å oppleve.
Mange av Ringerikes Blads lesere har reagert på sakene, men debatten har ikke vært unyansert. Flere har påpekt at noen settinger tillater mer i publikum enn andre. Likevel blir det ikke noen stor debatt, for innerst inne vet vi at det ikke er så mye å diskutere: Ødelegger du konsertopplevelsen for andre, er det ikke greit. Punktum.
Hvor går grensen? Som så ofte før er Kardemommeloven et godt sted å starte: Du skal ikke plage andre, men for øvrig kan du gjøre som du vil.
Det handler rett og slett om respekt.