Det var Per-Otto Nilsen som i et leserinnlegg satte bjelle på katten etter en selsom konsertopplevelse nylig.

LES OGSÅ:

Han tok oppgjør med konsertgjester som åpenbart ikke evner å skille mellom en høylytt hjemmefest med musikk over høyttalerne, og en ekte konsertopplevelse. De pratet høylytt, og valset fram og tilbake, forhåpentligvis uten at artistene lot seg affisere.

Det finnes nok av dem som forteller oss hva vi kan, og hva vi ikke kan gjøre. Kan ikke folk få gjøre som de vil? Trenger vi moralpoliti? Kan vi ikke få kose oss som vi vil «på byen»?

Nei. Dette handler om respekt for hverandre. I den lett naive, men likevel presise Kardemommeloven heter det at du for øvrig kan gjøre hva du vil, men det er det før som er viktig: Du skal ikke plage andre.

Det krever tilstedeværelse og fokus. Hvis du ikke har det, kan du like gjerne reise et annet sted, der inngangsbilletten og serveringen er billigere, toalett- og barkøene kortere, og snacksen nærmere: Hjemme.

Det handler om respekt for artistene som står på scenen, men det handler like mye om andre publikummere.

Støy, også visuell støy, er forstyrrende, og det ødelegger opplevelsen for andre. Derfor er det ikke greit å bare gjøre som man vil.

En konsert eller forestilling er ikke bakgrunnsunderholdning over et stereoanlegg eller TV. Det er noe mye mer. Det er et magisk øyeblikk i interaksjon mellom utøvere og publikum. Det krever tilstedeværelse og fokus.

Hvis du ikke har det, kan du like gjerne reise et annet sted, der inngangsbilletten og serveringen er billigere, toalett- og barkøene kortere, og snacksen nærmere: Hjemme.

Gjør unna toalettbesøket før showet starter, skru av telefonen, og skru på de sosiale antenne. Deretter: Vær til stede i nuet, nyt og delta.

Det garanterer langt bedre opplevelse og valuta for pengene – for alle.