Tre av tre ordførere sier nei til sammenslåing, og nei-vinden i hele regionen er så sterk at folkeavstemningene kan se ut for å bli en ren formalitet. Det eneste oppsiktsvekkende kan bli valgdeltakelsen.

Les også:

Lokalavisen skal speile samfunnet, informere, utfordre, provosere og være en fellesarena for debatt. Den både er og skal være objektiv redaksjonelt. På lederplass velger vi likevel nå å dele vår anbefaling for å møte framtidens spennende utfordringer, vel vitende om at vi da taler de sterke stemmene midt imot nå. Om ikke annet kan det bidra til en viss balansering.

Men først: Hele kommunereformen har kommet både sent og skakt ut av startblokkene. Rammene har i tillegg vært både uklare og uheldige. Det er derfor ikke overraskende at det nå er sammenslåingsmotstanderne som er tydeligst i debatten, og kanskje også i flertall i befolkningen. Vi mener likevel at samlede krefter er riktig strategi nå, uavhengig av hva regjeringen måtte mene og ønske. Sitat

Fordi det koster å stå alene:

I motsetning til hva mange tror, er det nå Ringerike kommune som er best rustet til å håndtere framtidens utfordringer. Kommunen har brukt tiden i ROBEK godt. Tæring er satt etter næring, og lånegjelden per innbygger er nesten halvparten av hva den er Hole. Nå som Ringerike er ute av ROBEK, er de klare for satsing og utvikling.

Hole har et driftsnivå som er for høyt, og i de nærmeste årene må kommunen bruke ROBEK-tiden til å justere ned kostnadsnivået betydelig. Handlingsrommet er svært lite.

I Jevnaker er økonomien tilfredsstillende, men sårbar. Det er ikke rom for de store løftene, og kommunen har ikke økonomisk rygg til å bære det uforutsette. Livet på egen økonomisk kjøl vil være svært utfordrende, særlig i en periode med vekst.

Det koster å ha komplette kjernefunksjoner innenfor administrasjon i en kommune. Både Hole og Jevnaker bruker vesentlig mer penger på dette enn Ringerike, når vi deler kostnadene per innbygger.

Utviklingskraften blir begrenset av trang økonomi i dag, og det blir alt annet enn bedre med den nye tilskuddsordningen for norske kommuner. Der lønner det seg å være stor, og både Hole og Jevnaker må forberede seg på lavere inntekter, om de velger å stå alene.

Et eventuelt regjeringsskifte vil kunne endre på framtidige inntektsmodeller, men det vil ikke endre på det faktum at det koster relativt mer i administrasjon å være mindre enn større.

Økt eiendomsskatt signaliseres allerede som lokalt virkemiddel i Jevnaker for å kunne stå alene. Dagens sats på to promille kan økes til sju, altså mer enn en tredobling. Det kan være prisen innbyggerne må være villige til å betale for å la kommunegrensene stå.

Fordi vi må takle vekst klokt:

Den etterlengtede løsningen med ny vei og bane vil for alvor gjøre regionen til en press- og vekstregion. For å håndtere dette framtidsrettet, klokt og effektivt, må regionen ha store nok fagmiljøer med riktig kompetanse. Det er en kjensgjerning at mindre kommuner har kompetanse- og kapasitetsproblemer, og i Hole og Jevnaker er det identifisert på flere viktige områder. Fagmiljøene er små, og det er sårbart for fravær. Det er også vanskelig å rekruttere til mindre fagmiljøer. Fagmiljøene må følgelig prioritere generalistkompetanse, og det er da liten mulighet for å spesialisere kompetanse og tjenestetilbud.

Utviklingskraften handler nå, og i nær framtid, om hvordan vekst skal håndteres. Det erkjennes at utviklingen må skje koordinert i vår region. Areal- og transportplanlegging er blant områdene som må håndteres regionalt. Det samme gjelder næringsutvikling.

Regionen vil takle veksten best gjennom å forene planleggings- og tilretteleggingsressursene i en felles enhet.

Fordi samarbeid er krevende:

Ringeriksregionen har kommet langt med interkommunalt samarbeid. Hvorfor kan vi ikke bygge framtidens samhandling på mer av det?

Interkommunalt samarbeid kan det sies mye godt om, og det er en god plan B, men vi skal også være bevisste på utfordringene. Først og fremst handler det om begrenset politisk innflytelse. Hver enkelt kommune eier jo ikke tjenestene i et interkommunalt samarbeid. Mindre kommuner kan miste kontrollen på kostnadssiden, og får lavere innflytelse på beslutningene. Samtidig vil de bare bli mer avhengig av interkommunalt samarbeid, dersom økonomien blir trangere og behovene større. Da står de i fare for å miste den lokale råderetten de nå kjemper for.

Regionen vil håndtere tjenesteproduksjonen best med felles økonomi og helhetlig tilnærming.

Fordi lokal råderett er lite verdt uten penger:

Å bestå som egen kommune gir større råderett over lokal utvikling, men det er ikke uten problemer. I dag er det signaler om at staten vil ta over styringen av flere deler av det som i dag er kommunens ansvar. Det er politiske forskjeller sentralt, men det er også slik at det er et tverrpolitisk ønske om at forskjellene mellom kommunene ikke skal bli for store. Nasjonale standarder og rammer vil neppe bli vesentlig færre med nye regjeringer, og det reduserer dagens lokale handlingsrom.

Den gjenværende lokale råderetten vil trolig primært handle om andre ting enn kjernevirksomhet, og dersom kjernevirksomheten ikke drives mest mulig effektivt, vil det ikke være mange nok penger igjen til det vil råde over selv, og de krafttakene vi ønsker å gjennomføre.

Fordi kvalitet koster:

Hva med kvaliteten i tjenestene? Korte beslutningslinjer, nærhet mellom tjenester og brukere, oversiktlighet og gode kontrollmuligheter taler for å bestå som kommune. På den andre siden er det allerede bekymring for negative konsekvenser av rettssikkerheten i mindre kommuner.

En ny, felles kommune skal bygge på beste praksis i det eksisterende. Det betyr i praksis et løft i kvaliteten på tjenestene, og større enheter er også bedre rustet til å håndtere toppene i tjenesteproduksjonen. Jevnaker og Hole kan bygge høyere kvalitet på egen kjøl, men det vil koste, og det er penger kommunene ikke har per i dag, og ikke har utsikter for å få i framtiden.

Fordi demokrati ikke handler om størrelse:

Dersom kommunesammenslåing er det samme som sentralisering av makt og redusert demokrati, er det selvsagt en negativ og ikke ønskelig utvikling. Vår påstand er at demokrati ikke handler om størrelse alene. Det handler langt mer om hvordan demokratiet hegnes om og forvaltes.

Intensjonsplanen som de tre kommunene har vedtatt har tatt inn i seg hva som må til for å bygge et bredt demokratisk fundament.

Les også: Her er intensjonsplanen for den nye storkommunen!

For et demokrati er kameraderi en langt større fiende enn størrelser og innbyggerantall.

Fordi identitet er en følelse:

Det er langt mer som binder oss sammen i regionen i dag, enn det er som skiller oss. Identiteten er heller ingen fast størrelse. Noen ganger føler vi tilhørighet til en region, mens vi andre ganger føler tilhørighet til et tettsted eller grend, alt etter situasjonen.

Identitet er en følelse av tilhørighet, og identitet er ikke noe som kan påtvinges oss. Vi skal være varsomme med å si at kommunesammenslåinger ikke utfordrer identitetsbegrepet. Samtidig er det viktig å huske at identiteten ikke vil endres, selv om grenser blir flyttet eller et kommunevåpen blir tegnet på nytt.

Vi våger den påstanden at identiteten i våre lokalmiljøer er så robust, at i den pågående saken, tåler vi å vektlegge hva en ny organisering vil bety for andre og mer praktiske områder. Utredningene som er gjort, tyder på at en kommunesammenslåing vil innebære høyere kvalitet, mer kompetanse, forsterket økonomi og økt utviklingsevne.

Fordi tjenesteprodusentene ønsker det:

De utredningene som er gjort, der administrasjonene har vært tett involvert, er så tydelige på fordelene at utredningene møtte kritikk for å ha behandlet ulempene i for lite omfang.

Les også: Ny rapport: Klare fordeler med storkommune

Administrasjonene har i liten grad blitt invitert til å legge fram sine konklusjoner, og i Jevnaker fikk rådmannen kritikk for å fortelle hvorfor hun mener at sammenslåing er riktig og viktig.

Les også: Får kritikk for politisk engasjement, men nå presenterer hun sine argumenter for sammenslåing

Å flytte på grensesteiner vekker alltid reaksjoner, men i denne saken bør vi holde hodet kaldt. Saken må handle om hvordan vi i framtiden kan få best mulige kommunale tjenester. Da er administrasjonenes syn noe som bør tillegges sterk vekt. Legger vi utredningene til grunn, er rådet om sammenslåing tydelig.

Fordi det ikke finnes et null-alternativ:

Det er fristende å velge det sikre, det vi kjenner. Da er risikoen lavest. I denne saken er det ikke et nullalternativ, altså et som-nå-alternativ, for Hole og Jevnaker. Dersom konklusjonen ender med å la kommunegrenser stå, må særlig disse kommunene intensivere arbeidet med å kutte kostnader, og øke inntekter der de kan, eksempelvis gjennom økt eiendomsskatt. De statlige overføringene vil bli mindre, i alle fall på kort sikt. Bare Ringerike kommune er store nok til ikke å bli økonomisk påvirket av det vedtatte inntektsregimet. Dersom valget faller på kommunesammenslåing, vil inntektene totalt sett, på både kort og lang sikt, øke. Det må tillegges vekt.

Konklusjon:

Dersom våre tre kommuner var private bedrifter, og beslutningen skulle fattes på et kaldt bedriftsøkonomisk grunnlag, ville denne fusjonen neppe gitt lange diskusjoner.

Kommuner er ikke private bedrifter, men spørsmålet er om de har råd til ikke å tenke som det.

Her har finner du en oppsummering av prosess og utredninger i kommunereformen.