Leder Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Julens forstørrelsesglass er personlig. Det betyr at jula som ligger foran oss gjør helt forskjellige ting med hver enkelt av oss. Ser vi hverandre i dette?
Hun som har mistet mannen sin. Han som skal feire jul alene. Der barna har flyttet hjemmefra. Mor og far som skal feire jul alene, fordi barna er hos svigerfamilien. Hun og han som har skilt lag etter mange år. Barna som gruer seg til at foreldrene krangler og slår. Pappaen som har mistet jobben og ikke har råd til maten, pynten og gavene han skulle ønske.
Det sterkest og viktige i julebudskapet er den grenseløse nestekjærligheten. I det ligger også nøkkelen til å gi hverandre en god jul.
Hver for seg går de inn i det som blir en annerledes jul, under julens nådeløse forstørrelsesglass.
Julen er god for mange, men ikke for alle. Vi vet det, og vi blir stadig minnet om det gjennom media, gjennom organisasjoner som hjelper de som trenger. Hvorfor er det så viktig å minne hverandre på det? Kan vi ikke bare få lov til å feire jul i fred? Hvorfor skal dette maset om dem som ikke har det bra få «forstyrre» vår jul?
Det sterkest og viktige i julebudskapet er den grenseløse nestekjærligheten. I det ligger også nøkkelen til å gi hverandre en god jul.
Denne julen kommer til å være helt annerledes for noen vi kjenner. Noen vi kjenner gruer seg til jul – kanskje for første gang. De kan være familie, venner eller bare bekjente. Vi har kraften til å gjøre den situasjonen litt bedre. Det handler ikke om penger og ressurser. Det handler om å se, om å være der, om nestekjærlighet.
Vi har ennå tid, før julen setter inn, til å se rundt oss og legge en liten plan for hvordan vi kan gi dem av våre, som trenger det, en bedre jul. En telefonsamtale? Et besøk? Litt praktisk hjelp? Det lille betyr mye.