Gå til sidens hovedinnhold

Fra hodeløst, via hjerteløst, til: En ny start

Artikkelen er over 6 år gammel

Fotball er følelser. Det er en velsignelse og en forbannelse. Velsignelse fordi det gjør den så samlende og populær. Forbannelse fordi beslutninger i den emosjonelle lykkerusen den skaper, kan føre rett i «uløkka».

Kommentar Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er i den ulykken HBK er i nå.

Les også:

Her er våre fem råd for å komme seg ut av den:

  1. La et kaldt hode skape rammene for å skape varme hjerter
  2. Nullstill organisasjonen og unngå konkurs
  3. Bygg ny organisasjon på langsiktighet, både økonomisk og menneskelig
  4. Rendyrk spisskompetanse, og skill sport og butikk
  5. La inkludering være svaret til både kritikere og tilhengere

1. Hodeløst

Akkurat nå har Hønefoss Ballklubb (HBK) dårlige odds. Forutsetningene for topp-20-ambisjonene svinner, både når det gjelder økonomi og sport. Det er så kort tid siden forrige redningsaksjon i lokalmiljøet at stemningen for en ny aksjon dessverre virker å være laber blant både HBKs venner og samarbeidspartnere.

Akkurat nå er mange opptatt av å lete etter årsaker. Noen er også opptatt av å finne syndebukker, selv om det neppe hjelper situasjonen.

Realiteten er at klubben har gått i samme felle som mange andre klubber før dem: I hodeløs lykkerus og betingelsesløs optimisme er listen lagt for høyt, og de økonomiske forpliktelsene og forventningene like så. Ikke bare én gang – flere ganger.

Kombinert med litt stang ut, og for korte horisonter, er vi der vi er, på konkursens rand.

I takt med at sviktende sportslige resultater er den betingelsesløse kjærligheten fra støttespillere blitt kjøligere. Nå er lykkerus erstattet av bakrus. Av høye ambisjoner er det stort sett bare høye regninger igjen.

Klubben må kutte kostnader for å holde seg flytende, men når administrasjonen ribbes og spillerstallen slankes, blir de sportslige utfordringene større. «Malearbeidet» nærmer seg ubønnhørlig et hjørne.

Det viktigste vi lærer er at hodeløse beslutninger fører galt av sted.

Et kaldt hode må bygge grunnmuren for at det på nytt kan skapes varme HBK-hjerter.

2. Konkursspøkelset

Nedrykk, enten som følge av økonomi eller sportslige resultater, er det mest sannsynlige neste år, men da må klubben først reddes fra konkurs. Ja, for så alvorlig er det nå.

Denne gangen kan ikke redningsaksjonen gjennomføres med betingelsesløs kjærlighet. Denne gangen må bedriftsøkonomiske prinsipper legges til grunn. Budsjetter må bygge på fugl i hånda, ikke fugl på taket. Rammene må være forutsigbare over tid. Kravene til alle må være tydelige og omforente, men det må også tidsperspektivene. Mannskapet må få tid til å bygge skuta før de avkreves resultater.

HamKam var i fjor omtrent der HBK er nå. Forhåpentligvis er styrken rundt HBK like sterk som den var i HamKam, for det er avgjørende for at HBK nå først reddes fra konkurs. Konkurshistorien til Lyn må bare stå som riset bak speilet. Kanskje må HBK, som HamKam, ned i divisjonen under, men forhåpentligvis ligger de om et år eller to an til opprykk slik HamKam sikter mot nå.

Den lange veien via konkurs er uten ære, og fører ingenting godt med seg. Snarere tvert imot. Konkurs vil i tillegg gi HBK en knekk i omdømmet som kan svekke klubben i årevis framover.

3. Langsiktighet

HBK skal skape følelser, men må ikke styres av dem.

HBK er en middels stor lokal næringsvirksomhet. Den må styres som en også.

Det finnes veldig få gode eksempler på vellykkede bedrifter som bytter både strategi, alle sine ledere, og nær halvparten av sine ansatte hvert år. Hvorfor skulle HBK være unntaket?

Troskap til strategi krever forutsigbare rammebetingelser og tålmodighet. Det vil gå opp og ned, og strategien må tåle begge deler. Det handler om å beholde hodet kaldt, uansett om pulsen dunker som følge av lykke eller frustrasjon.

HBK må gå fra et år-til-år-prosjekt, til å bli en institusjon som skal vare. De må utvikle en klubb som setter tæring etter forutsigbar næring, fordi de aldri vil gjøre seg avhengig av kunstig åndedrett. Kanskje må de til og med si nei takk til midler i fundamentet i driften, dersom midlene ikke kan gjøres langsiktige. Klubben har ikke rygg til å takle dagen-derpå- effekter, selv ikke etter en lykkerus.

Ekte kjærlighet bygges over tid. Det handler også om at klubben tar vare på, bygger og utvikler profiler – gode ambassadører i og for klubben. Du bygger ikke relasjoner over natta, og HBK vil aldri greie å fylle stadion om de ikke bygger relasjoner til ringerikinger.

Vi må kjenne igjen profilene over tid. De må være, eller i det minste oppleves som lokale, og vi må se dem mer enn på kamp.

4. Rendyrk spisskompetanse

Ære være alle som har bidratt med blod, svette, og ikke minst millioner av kroner til, å gjøre HBK i stand til å hevde seg på nivåer som, ut ifra forutsetningene, kanskje kan beskrives som naturstridige.

Tusen takk for opplevelsene regionens fotballglade aldri hadde fått ta del i ellers.

HBK kan returnere dit, om de evner å spille på spisskompetansen i og rundt klubben, i alle ledd.

Det finnes gode kunstnere, og det finnes gode forretningsfolk. Det finnes veldig få som klarer å hevde seg i toppklassen for begge områder samtidig. Det samme gjelder sport og butikk. Det finnes dem som er kjempegode på å skape gode sportslige resultater. Ikke la dem rote til butikken. Det finnes dem som er eksperter på å drive butikk. Ikke la dem rote til det sportslige. Dyrk heller spisskompetanse. La alle jobbe for klubben, med hjertet utenpå drakten, men på det området de er best på.

5. Inkludering

Det finnes dem som forventer, og er flinke til å kreve, oppmerksomhet og støtte, når det er hva de trenger. De lykkes med strategien også over tid, men bare om de evner å gi tilbake, om de bidrar til balanse.

Over tid vil et forhold romme både opp- og nedturer. De siste årene har vært utfordrende for HBK flere ganger. Klubben, og deres nærmeste støttespillere sin bønn om støtte har vært tydelig og repeterende. «Det er nå det gjelder.» Den har rettet seg til både dem som ønskes på tribunen, og til dem som man ønsker skal bidra ekstraordinært til klubbkassen. Du vet: Den nærmest programforpliktede kjærligheten.

Til tider har bønn blitt oppfattet som krav og påtvunget kjærlighet. Det setter et forhold på prøve, og hvis balansen ikke rettes opp mellom bønn og krav, kjølner kjærligheten.

HBK kunne utnyttet sin bredde og størrelse. I stedet har HBK, i profesjonaliseringens navn, bygget avstand og skiller. Slik profesjonalisering bygger kanskje kortsiktige resultater, men ikke en høyere enhet. Derimot gir det høye kostnader og lunken klubbentusiasme. At HBK har to supporterklubber er kanskje ikke klubbens ansvar, men heller det later ikke å hjelpe for engasjementet rundt klubben, og det å få flere ringerikinger til stadion.

Mangel på fellesskap og inkludering handler ikke bare om å føle seg som del av samme helhet. Det handler også om å trekke inn, og ikke skyve engasjerte mennesker ut på sidelinjen. Der på siden bidrar de ikke til å løfte. Der sitter de og betrakter, tror og mener. Noen produserer «sannheter» som ikke nødvendigvis er til HBKs gunst, men som uansett får bein å gå på.

Tiden er moden for å inkludere og samle engasjementet.

Ser vi på suksesshistoriene i fotballen er det de rause og åpne klubbene som skaper best resultater ut ifra forutsetningene. Klubbene, med både spillere, administrasjon, trenere, supportere, foreldre, veteraner og kritikere, blir som en familie, der alle får og har plass.

Selv de som har dummet seg ut, ja til og med dem som har feilet på vegne av klubben, er det plass til. For: Kritikere gjør mer skade på utsiden enn på innsiden. På innsiden kan motarbeiding snus til medvirkning. De blir en ressurs. Trekk dem inn.

Å bygge fellesskap, å engasjere stadig flere, er som en snøball som ruller. Flere vil komme til for å være med der det skjer, der det er givende å være. Slik skapes nye og større miljøer. Det sosiale aspektet er et bein i klubben som gjør at klubben står mer stødig, enten resultatet på banen blir seier og tap. Engasjementet rundt HBK må bygges på mye mer enn ukas to ganger 45 minutter, på mer enn gode, men avgrensede enkeltprosjekter.

Alt annet enn en åpen, enhetlig og inkluderende klubb står i veien for å bygge kjærlighet til HBK.

Veien videre

Det er tusenvis av grunner for å stå opp nå, og sørge for at HBK unngår konkurs. Mange av dem er regionens fotballglade barn og voksne.

Regions omdømme er en annen.

Albert Einstein sa at det er definisjonen på galskap å gjøre det samme om og om igjen og forvente forskjellig resultat. Derfor trengs en redningsaksjon med helt nye forutsetninger nå.

HBKs jojo-økonomi har spilt fallitt. Det samme har korte perspektiver og hyppige utskiftninger av folk. Det har lite for seg å ville bygge tårn på et hus som ikke har grunnmuren i orden. Nå må grunnmuren repareres først.

Strafferunden HBK må inn i nå må gjøres kort og effektiv. Da må klubbens økonomi reddes først, med nye forutsetninger for driften videre, både av klubben og butikken. HBK må aldri tilbake i denne situasjonen.

Grunnlaget for det som i ettertid har vist seg å være hodeløse beslutninger, tatt i affekt og naiv optimisme, må erstattes av de kalde og forretningsmessige, som i stunder av lykkerus kan virke humør- og hjerteløst. Men, bare slik kan klubben bygge soliditet som over tid kan bygge forutsetninger for å sette hjerter i brann.

Og, det er det HBK skal gjøre i et evighetsperspektiv.

Bjørn Harald Blaker

Ansvarlig redaktør og daglig leder i Ringerikes Blad

Kommentarer til denne saken