Datasenter og elavgift-bom

Slik ser et datasenter ut på innsiden, om enn i miniatyr. Facebooks anlegg dekker til sammenligning i dag omkring sju fotballbaner.

Slik ser et datasenter ut på innsiden, om enn i miniatyr. Facebooks anlegg dekker til sammenligning i dag omkring sju fotballbaner. Foto:

DEL

LederBør alle datasenter få rabatt på elavgiften? Det er spørsmålet Regjeringen bør se nærmere på.

I 1951 ble elavgiften innført. Den har to klare hensikter: Redusere strømforbruk og gi staten inntekter. Hvert år bidrar den med drøyt 10 milliarder kroner i inntekter, og sammen med andre strømsparevirkemidler har den beviselig bidratt til at strømforbruket bremses.

Elavgiften er mer. 26 kommuner i Nord-Troms og Finnmark er helt fritatt fra elavgift. Avgiften er dermed et distriktspolitisk virkemiddel. Innenfor kraftkrevende industri er det innført redusert avgift. I stedet for å betale den ordinære avgiften på drøyt 16 øre kilowatten, slipper de unna med et halvt øre kilowatten. For fjernvarmeprodusentene og skip i næring handler dette om grønnere energi. For industriproduksjon handler det primært om konkurransekraft, særlig i et internasjonalt marked.

I 2016 fikk også store datasentre redusert avgift. Regjeringen hadde stor tro på dataindustrien, knyttet til blant annet nye arbeidsplasser og verdiskapning. At datasentre kan bidra til begge deler er hevet over tvil. Eksemplene er mange, særlig der datasentre har blitt navet i industriklynger.

Samtidig ser vi nå at et datasenter ikke er et datasenter. Særlig datasentre knyttet til utvinning av kryptovaluta møter motbør. Arbeidsplassene som skapes er relativt få sett opp imot strømforbruket, klyngeeffekten er lav som følge av blant annet isolasjon og hemmelighold, og i dagens regime er verdiskapningen lav.

Det stilles viktige spørsmål knyttet til om staten nå treffer riktig med sine virkemidler knyttet til datasentre som driver kryptovalutautvinning. Dette handler ikke om de store spørsmålene knyttet til hva kryptovaluta betyr for tradisjonell finansiering av «AS Norge». Det handler mer om treffsikkerheten i dagens regelverk knyttet til om kryptoindustrien skaper den sysselsettingen og verdiskapningen som var intensjonen med redusert elavgift.

Utviklingen går raskt både teknologisk og knyttet til disruptiv innovasjon, og mye tyder på at flere av samfunnets reguleringer henger etter. Her må staten være på ballen slik at virkemiddelapparatet oppdateres i riktig takt og trekker i ønsket retning.

Vi heier på datasenterindustrien både nasjonalt og lokalt, men samfunnets penger og virkemiddelapparat må fokuseres tydeligere på den delen som skaper flest arbeidsplasser og høyest verdiskapning i samfunnsøkonomien. I dag er ikke reglene for redusert elavgift presise nok, og sidestiller industrier som i samfunnssammenheng ikke er sammenlignbare.

Bjørn Harald Blaker

Redaktør og daglig leder i Ringerikes Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags