2019 er året for de viktige valgene | Bjørn Harald Blaker

VALGETS KVAL: - På sett og vis gjør valgfriheten at vi blir litt mer kortsiktige enn vi var før, skriver Bjørn Harald Blaker, ansvarlig redaktør i Ringerikes Blad.

VALGETS KVAL: - På sett og vis gjør valgfriheten at vi blir litt mer kortsiktige enn vi var før, skriver Bjørn Harald Blaker, ansvarlig redaktør i Ringerikes Blad. Foto:

Tenk så heldige vi er! Vi kan velge stadig mer, mellom stadig flere ting. Valgfrihet er en viktig suksessfaktor i det gode samfunnet vårt.

DEL

NyttårslederIkke for å problematisere, men for å engasjere til bevissthet: Kan det være at valgfriheten har en skyggeside?

Hver gang et år avsluttes, vi har noen ekstra fridager, og en ny kalender snart skal erstatte den gamle, er det tid for refleksjon. Mange av oss opplever at tiden går stadig raskere, i takt med akselererende endringer i arbeidslivet, samfunnet og kanskje også privatlivet.

Mange endringer skjer kontinuerlig og, i ettertid, nesten umerkelig. I dag er eksempelvis Vipps, som vi knapt hadde hørt om for to år siden, vanligere enn kontanter og betalingskort. TV-serier er ikke noe vi følger ukentlig, men noe vi i løpet av en lang kveld ser «bare én episode til» på strømme-TV.

Valgfriheten, og måten samfunnet oppfordrer til å bruke den aktivt, gjør at livslange forhold til teleoperatører, forsikringsselskap, banker, strømleverandører, bilmerker, dagligvarebutikker og så videre er en saga blott. Vi sitter foran skjermen, velger og vraker.

Valgfriheten gjør noe med oss. Vi observer hva som tilbys oss, og så velger vi det vi trenger der og da. Vi er ikke alltid like opptatt av hva som ligger bak og hvilke konsekvenser valget får.

Trenger du for eksempel et nytt kjøleskap er det stadig vanligere å bruke løsninger for prissammenligninger. Der kjøleskapet som fyller vår behov er billigst, der kjøper vi.

Det behøver ikke være hos butikken som er nærmest eller hos dem som hjalp deg med gode råd og service da komfyren din stekte skjevt i fjor. Denne valgprosessen har konsekvenser som strekker seg langt ut over at vi fikk det vi trengte nå.

På sett og vis gjør valgfriheten at vi blir litt mer kortsiktige enn vi var før.

For alle som bor i Ringeriksregionen er vi midt i en periode som vil prege framtidens historiebøker. De første to milliardene er bevilget til fellesprosjektet for Ringeriksbanen og ny E16. Når bane og vei om noen år står ferdig, vil det flytte oss én time nærmere Oslo.

Vi vil bli en vesentlig mer attraktiv region for både å flytte til og etablere arbeidsplasser i. Valgene vi gjør akkurat nå, med hvordan Hole, Jevnaker og Ringerike skal planlegges og utvikles er ekstremt viktig. Når historikerne skal felle dom om 50 år kan valgene bli både idiot- og genierklært.

2019 er valgår på flere vis. Midt i denne historisk viktige perioden skal vi velge hvem vi mener er best til å styre prosessene politisk. Dette valget blir spesielt viktig. Det er bare ett problem. Historisk utvikling viser at vi har blitt stadig mindre interessert i å bruke vår mulighet til å velge. Ved forrige valg i 2015 stemte bare 53 prosent av innbyggerne i Ringerike. Trenden er klart negativ over tid, og fortsetter den vil færre enn halvparten bruke stemmeretten i den kanskje viktigste perioden for vår regions historie.

Det er en mager trøst: Vi er ikke alene om å ha en negativ utvikling for valgdeltakelse. Det er en nasjonal, og delvis internasjonal trend. Hvorfor det er slik finnes det teorier, men ingen fasit på.

Kan det være at valgfriheten har gjort oss mer kortsiktige og litt mer egosentriske?

I utviklingen av samfunnet vårt er utviklingslinjene lange. Valgene som tas i dag materialiseres ikke umiddelbart. Det kan gå både år og tiår før konsekvensene kommer, før bygningene reiser seg, gangveiene er bygd, nyskolen åpner, næringspolitikken har bidratt til nye lokale arbeidsplasser og så videre. Dette krever både tålmodighet og utholdenhet. Det passer ikke helt naturlig inn i et samfunn der øyeblikkelig tilfredsstillelse av behov er det vi jager etter på alle andre områder.

Denne taktforskjellen mellom egenutvikling og samfunnsutvikling er en utfordring, men ikke større enn at vi håndterer den. Det handler bare om bevissthet og disiplin. Vi er jo alle enig om hvor viktig det er at barna skal få det bra på skolen, at nye arbeidsplasser skapes, og at egne foreldre og besteforeldre får en verdig eldreomsorg. Rett over sommerferien skal vi velge dem som skal bidra til realisering av det fulle potensial som ligger i infrastrukturprosjektene som nå kommer.

Kan det være at valgfriheten har gjort oss mer kortsiktige og litt mer egosentriske?

Ganske raskt over nyttår starter de politiske partiene sitt arbeid for å kapre din stemme. Vårt ønske for 2019 er at vi alle bruker valgmulighet og valgfrihet også knyttet til de lange linjene, for samfunnet vårt og for oss selv.

Bjørn Harald Blaker

Redaktør og daglig leder i Ringerikes Blad.

Oppfordringen er: Stopp og lytt til politikerne på stand. Still spørsmål. Fortell dem hva som er viktig for deg. Takk dem også, for at de er engasjerte og bruker av sin fritid, for fellesskapet, for de lange linjene de jobber med. Det fortjener de, selv om ikke alle kan få din stemme. For din stemme skal gå til den du mener er best til å jobbe for deg, det du er opptatt av, og dine behov.

2019 er året for de viktige valgene, både av de beste politikerne, men også for utviklingen av ditt og vårt nærmiljø og samfunn. Begge deler handler om frihet og mulighet til å velge på områder som ikke gir umiddelbare konsekvenser, men som på lang sikt betyr noe for hverdagen til den enkelte av oss.

Ikke alle tror på verdien av nyttårsforsett, men i den grad de kan bidra til gode valg: La det handle om å ta flere bevisste valg i 2019, på både kort og lang sikt.

Vi ønsker alle våre lesere et godt 2019!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags