Gå til sidens hovedinnhold

Fylkesbiblioteket: Bibliotekene gir rom for å skape

Artikkelen er over 4 år gammel

Biblioteket er ikke lenger bare utlån av bøker. I dette leserinnlegget forklarer rådgiver Camilla Sørbye ved Buskerud fylkesbibliotek litt om tankegangen bak det moderne biblioteket.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bibliotekene i nærområdet går nye veier for at innbyggerne i regionen skal få utløp for sin skapertrang. Mens de fleste tenker på bibliotek som utlån av bøker, filmer og kanskje musikk, er det nå mulig å bokstavelig talt skape sin egen greie. 

På Hole bibliotek kan du for eksempel låne en symaskin. Ikke nok med det, du kan også få kyndig hjelp av kunstner og bibliotekansatt Siri Berrefjord.

Denne vinteren har hun blant annet hatt ballkjoleverksted i forbindelse med ungdomsskolens 10. klasseball. Biblioteket har også hatt dataverksted med robotproduksjon.

LES OGSÅ: USA klar for Siris bunadsplast

På Ringerike bibliotek har Lego-verksted vært en suksess, med mulighet for å lage animasjonsfilm på Ipad.

Camilla Sørbye

Prosjektleder og rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek, Drammen

Følg på: buskerud.fylkesbibl.no/

 

Mer enn bøker

Det er spennende å se hvordan bibliotekene åpner seg for annen kunnskap enn den som har blitt formidlet gjennom bøker og etter hvert datamaskiner.

I prosjektet Buskerudverkstedet har 18 bibliotek laget sine egne «folkeverksteder», også kalt «makerspaces».

Bibliotekene har etablert faste eller midlertidige verkstedsoner der folk kan bryne seg på alt fra pastamaskin til koding og programmering. Dette har vært mulig takket være engasjerte bibliotekansatte som vil fornye og forsterke bibliotekets rolle, og ikke minst midler fra Nasjonalbiblioteket.

I et makerspace møtes folk med felles interesser for å skape, dele på verktøy, samarbeide eller utveksle ideer. Makerbevegelsen springer ut av sløyd-, håndverks- og oppfinnertradisjoner, men inkluderer også moderne teknologi.

Felles verksteder gir tilgang til teknikk som ikke er allemannseie, og som tidligere oftest har vært forbeholdt industrien – som CNC-fres eller laserskjærer. Men også enklere verktøy kan være praktisk å låne på biblioteket, for eksempel limpistol eller drill.

I alle år har folk kommet til biblioteket for å lære, og det gjør de fremdeles.

 

Læring på biblioteket

Hvorfor skal vi ha verksted på biblioteket?

Da folkebibliotekene vokste fram på slutten av 1800-tallet, svarte de på folks behov for opplysning og kunnskap. I alle år har folk kommet til biblioteket for å lære, og det gjør de fremdeles.

Men synet på læring og kunnskap har endret seg.

For eksempel har den amerikanske professoren Davis Lankes en stor tilhengerskare blant oss som jobber i bibliotek. Han betoner at bøker ikke er kunnskap i seg selv, men refleksjoner over kunnskap. Bøkene bidrar snarere til å skape kunnskap gjennom at den som leser kommuniserer med seg selv eller andre om innholdet.

Hvis biblioteket skal gjøre folk i stand til å være aktive deltakere i samfunnet og i sine egne liv, må vi heller tenke på folk som deltakere enn som brukere eller kunder, sier Lankes.

Det er i forlengelsen av dette at biblioteket finner sin rolle som skapende arena. Gjennom å kople sammen mennesker, åpner bibliotekene for at folk kan dele kunnskaper og erfaringer med hverandre, gjerne på tvers av generasjoner. Det kan være en lesesirkel, en språkkafé eller et datakurs. Eller et verksted der folk skaper noe sammen.

Teknologi i hverdagen

I en tid hvor hverdagsteknologien blir stadig mer avansert og usynlig, kan det å leke seg fram til teknisk kunnskap og innsikt bli lønnsomt på sikt.

Livene våre er vevet sammen med og av teknologier. I en tid hvor hverdagsteknologien blir stadig mer avansert og usynlig, kan det å leke seg fram til teknisk kunnskap og innsikt bli lønnsomt på sikt. Kan hende baner det vei til en teknisk utdanning eller arbeidsplass en gang i framtiden.

Verkstedene er forhåpentligvis kommet for å bli, men ikke på bekostning av litteraturen.

 

Prosjektfasen er nå over for Buskerudverkstedet, og resultatene er gode. Alle bibliotekene vil fortsette å arrangere verksteder det kommende året. De fleste sier at flere innbyggere i kommunen har besøkt biblioteket og blitt oppmerksomme på hva de kan tilby, og faste brukere har brukt biblioteket oftere og over lengre tid.

Bøker fortsatt viktig

Hva skjer med boka, er det kanskje noen som spør.

Bibliotekene er gode til å omstille seg, men det vil fortsatt være en kjerneoppgave å formidle gode boksamlinger. Bibliotekene har et stort ansvar for å motvirke den kommersielle ensrettingen vi ser innenfor bokbransjen. Verkstedene er forhåpentligvis kommet for å bli, men ikke på bekostning av litteraturen.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.