Hvorfor er kultur og kreative næringer interessante satsingsfelt? | Jan Solgård

UNIKT: - Hva med å tenke «Øya kultur og opplevelsessenter», foreslår Jan Solgård, og trekker fram Handlingens menn som eksempel på hvordan de gamle lokalene kan brukes. Arkivfoto

UNIKT: - Hva med å tenke «Øya kultur og opplevelsessenter», foreslår Jan Solgård, og trekker fram Handlingens menn som eksempel på hvordan de gamle lokalene kan brukes. Arkivfoto

Av

– Nå har vi en unik mulighet, vi har kulturhuset i sørenden av Hønefoss bru og Gledeshuset i nordenden, tenk å kunne komplettere og binde sammen disse to kulturinstitusjonene med et «Øya kultur og opplevelsessenter», skriver Jan Solgård i dette innlegget.

DEL

Valg 2019: DebattSvar til varaordførerkandidat Håkon Ohren (Ap), og alle andre som vil rive den «gamle skitten».

I sitt innlegg i avisen 22. august sier Ohren at debatten om sentrum har rullet i Ringerike Blad, og vist at det finnes motstridende interesser: «Kostnader mot kulturminner. Tradisjoner mot framtidsvisjoner. Vern mot nytte.»

Jeg mener dette ikke nødvendigvis er motstridende elementer, men elementer som mer enn godt nok kan fungere sammen.

Mange europeiske byer har i mange år vært i en omdanningsfase fra industribyer til tjeneste- og kunnskapsbaserte byer. Kraftstasjoner og industrihaller inntas av musikere, kunsthåndverkere, opplevelsesbaserte næringer og midlertidige aktiviteter av ulikt slag.

I økende grad oppfattes kultur og opplevelsesbaserte næringer som midler til å motvirke stagnasjon og utflytting, og er med på å skape attraktive byer å bo i og til å investere i. Men det krever kvalitet i det som tilbys.

Hvorfor satse på kulturplanlegging?

– Strukturendringer i arbeidslivet der nye typer yrker kommer til (eksempelvis i kreative næringer/opplevelsesindustri) der tradisjonell industriproduksjon avtar

– Kultur som konkurransefaktor for tradisjonelle næringer

– Økt interesse for underholdning og opplevelse

– Økt vekt på livsstilsbasert konsum

– Teknologiutvikling

– Kulturalisering av økonomien og økonomisering av kulturen

Gevinsten kan være at:

– Tidligere industriområder kan revitaliseres gjennom å bruke eksisterende bygningsmasse til kulturelle og opplevelsesbaserte aktiviteter/næringer

– Byutviklingsstrategi basert på kultur kan generere arbeidsplasser innenfor kulturfeltet og innby kunstnere, kommune og næringsliv til samarbeid som kan målrettes inn mot byturisme (hvor kulturelle innslag er viktige)

– Byområder som preges av slike kulturelle og opplevelsesbaserte aktiviteter kan bli attraktive bolig-, rekreasjons- og arbeidssteder

– Kultur og historie kan bidra til at befolkningen blir stolte av byen og sin egen tilhørighet

På tross at det er vanskelig å definere eller avgrense kultur- og opplevelsesøkonomien, peker tilgjengelig statistikk på at dette er et felt som belegger stadig større del av økonomien.

I USA utgjør kultur- og opplevelsesøkonomien landets største eksportsektor og utgjør rundt 8 prosent av BNP. For våre naboland Sverige og Danmark står denne industrien for 6–8 prosent av BNP. Så det er betydelig økonomi i disse næringene og de er stigende.

De fleste har sikkert hørt om omvandlingen av Bilbao, Barcelona og Glasgow hvor nedlagte industriområder, sentralt beliggende, langs elver eller havneområder er omdannet til attraktive kulturakser/kvartaler og hvor kreative, kunnskapsbaserte næringer og boliger inngår.

Av norske eksempler på transformasjon fra industri til kultur og kreative næringer, er Akerselva Innovasjon et godt eksempel. Andre eksempler er kultursatsingen i Stavanger med Tou Scene, Møllebyen i Moss, «Værste» i Fredrikstad, Smeltedigelen i Odda for å nevne noen.

Også i Hønefoss foregår omdanningen fra industri til kunnskapssamfunnet fra Treforedling til Universitet.

Men de gamle bygningene etter treforedlingsindustrien på Øya bør kunne utnyttes til kunst, kultur, opplevelsesindustri og bolig.

Tenk bare på TV-programmet med «Nils og Ronny». Nå har vi en unik mulighet, vi har kulturhuset i sørenden av Hønefoss bru og Gledeshuset i nordenden, tenk å kunne komplettere og binde sammen disse to kulturinstitusjonene med et «Øya kultur og opplevelsessenter».

Alle tre områder omkranser fossen og har muligheter til kreative arrangementer knyttet til fossen. Området var også arnested for arbeiderbevegelsen i byen, og her ligger tre kraftstasjoner, hvorav en av landets eldste.

Jan Solgård

Hønefoss

La oss ikke sløse bort denne muligheten til et positivt trekkplaster for byen. Ta Øya/trippen ut av planen for videre vurdering og bearbeiding.

Håkon Ohren har sagt det tidligere, fra kommunestyrets talerstol: «Alt kan ikke vernes og tas vare på. Det står jeg for».

Jeg er enig med han i at ikke alt kan eller bør tas vare på, men Øya, som er byens opprinnelse og hjerte, bør kunne utvikles som sted for kreative arbeidsplasser innen kunst, kultur og opplevelse, kombinert med boligbygging.

Med kreativ innstilling bør man kunne kombinere nytten av å oppebære tradisjoner og verne om kulturminner i en framtidsvisjon basert på kunnskap og kostnader i en kulturbasert økonomi.

LES OGSÅ: Kommunens forslag til byplan – et «veikart» for etablering av bomring | Arne S. Sørland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags