Thorleif Gravdahl: Kan datasentrene skade Ringerikes omdømme?

STORT ENGASJEMENT: Eengasjerte naboer på besøk hos Kryptovault.

STORT ENGASJEMENT: Eengasjerte naboer på besøk hos Kryptovault. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Bitcoin er ubrukelig som betalingsmiddel i Norge. Brukes her kun som spekulasjonsobjekt, sier Thorleif Gravdahl i dette innlegget.

DEL

LeserinnleggDet er grunn til å stille spørsmål om hvorvidt denne virksomheten er nyttig for vårt samfunn, eller om den tvert imot er lite akseptabel og heller skader omdømmet til Ringerike. 

I sistnevnte tilfelle bør den avvikles så rask som mulig. Ikke minst fordi en av Ringerikes offentlig eide hjørnesteinsbedrifter er involvert. Det er bra for den statsregulerte nettleiefortjenesten å levere masse ekstra strøm, men fortjenesten på selve kraften er nok minimal og her tar man sannsynligvis stor kontraktsrisiko dersom denne spekulasjonsvirksomheten skulle bråstoppe.

Kasinovirksomhet

Følgende forhold taler mot fortsatt virksomhet: Utvinningen av kryptovalutaen Bitcoin (BTC) er i sin natur kasinovirksomhet og et lotterispill. Ingen av de globale aktørene kan forutsi akkurat hvem som vil vinne i spillet om å få løse ut og knytte neste blokk til blokkjeden.

Det kreves stadig større datakraft for å løse de kompliserte matematiske og kryptografiske oppgavene innenfor en begrenset tidsperiode.

Som ellers i lotterispill øker sannsynligheten for gevinst jo flere lodd du tar. Dette gjøres her ved å installere en uhorvelig mengde maskiner (tusenvis av minere eller datamaskiner spesielt utviklet for å jobbe innenfor Bitcoinprogrammene). Det er noe gigantomanisk over hele greia.

Hver miner spyr ut hasher i millionvis pr. sekund i håp om å treffe løsningen på svaret som kan løse ut neste blokk. Hashkapasiteten i nettverket øker jevnt og trutt med investeringer i datakraft og programvare, men utvinningstakten av nye blokker holdes nede ved å gjøre beregningene og kryptografien enda vanskeligere.

Sentraliserting av nettverk

Dette fører til en sentralisering av nettverket til de med mest kapital, og faren øker for at noen sterke enkeltaktører skal få monopol, slik at nettverket av uavhengige noder, som skal bekrefte transaksjonene, bryter sammen.

For å bøte på dette, forsøker de store aktørene å lokke til seg «godtroende» virksomheter på jakt etter profitt, spesielt i de nordiske landene, med ordnede samfunnsforhold, god tilgang på kraft og kontroll på kriminaliteten (man er redd for at kriminelle skal stjele det lett flyttbare utstyret).

De lover gull og grønne skoger angående fortjeneste, antall arbeidsplasser virksomheten vil skape, ringvirkningene for samfunnet ellers, og hvor nyttig databehandlingen og blokkjedeteknologien kan bli en gang i framtiden. Såpass burde vi ha lært at når noe datarelatert er for godt til å være sant ...

På grunn av de tunge regneoppgavene kverner og nesten kneler datamaskinene, med et kolossalt forbruk av strøm til resultat. Denne strømmen burde vært brukt til mer samfunnsnyttige virksomheter.

Vi er i alle år oppdratt til energiøkonomisering på alle områder. Her skjer plutselig det motsatte (i fantasiens eller grådighetens navn?) og det å spare på strøm er ikke blitt så viktig lenger tydeligvis.

Sterk subsidiering

Nei, vi vil ikke betale høyere kraftpris i den kalde perioden for import av kraft fra Europa bare for å støtte bitcoinindustrien. (Den er allerede subsidiert gjennom sterkt redusert elavgift til staten, som de har sneket seg til ved å utgi seg for å være vanlig samfunnsnyttig databehandlings- og lagringsvirksomhet).

Bitcoinindustrien er miljøforurenser ved sitt høye plagsomme støynivå. Elektriske vifter i tusentall jobber febrilsk med å holde varmegangen i datamaskinene under kontroll.

Den hvinende støyen er helseskadelig for alle innenfor så vel som utenfor bygningene/lagerskurene. Ikke akseptabelt på bakgrunn av virksomhetens manglende samfunnsnytte. Også her loves forbedringer som ikke synes å gi særlige resultater. Det virker nesten litt suspekt å sette i gang uten de nødvendige tillatelser og avklaringer på forhånd.

Bitcoin er ubrukelig som betalingsmiddel i Norge. Brukes her kun som spekulasjonsobjekt. Vi har banker og velfungerende betalingssystemer og et rettssamfunn som fører kontroll med betalingsstrømmene, hindrer svart økonomi, og påser at det offentlige får skatteinntekter til opprettholdelse av velferdssamfunnet.

Kryptovaluta bygger på mistro og mistillit til alle og enhver, grunnlagt på uoverskuelige algoritmer og kryptering, lotterispill, sløsing med kraft og miljøødeleggelse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags