Erik Grimm: Ringerike kommunes rovdrift på Marka

– Ringerike kommune har lagt seg flate for Løvenskiold og i sin iver begått flere feil til fordel for godseieren, skriver Erik Grimm i dette innlegget. Leserfoto

– Ringerike kommune har lagt seg flate for Løvenskiold og i sin iver begått flere feil til fordel for godseieren, skriver Erik Grimm i dette innlegget. Leserfoto

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

– Dammyrdalsveien – et skammens minnesmerke, skriver Erik Grimm i dette leserinnlegget.

DEL

Leserinnlegg I forbindelse med Løvenskiolds søknad om bygging av Dammyrdalsveien, mellom Lommedalen og Sørkedalen, har Ringerike kommune og Fylkesmannen i Buskerud gjort en rekke saksbehandlingsfeil som har fått fatale konsekvenser for naturen på Krokskogen.

Ringerike kommune har lagt seg flate for Løvenskiold og i sin iver begått flere feil til fordel for godseieren. Et Stubdal forlik anno 2017. I 1759 ble Ringeriksbøndene jaget fra allmenningen på Krokskogen av Løvenskiolds forfedre som trengte kull til Bærums Jernverk og tømmer til sine sagbruk. Senere har de beholdt skogen som sin.

Hadde Ringerike kommune foretatt lønnsomhetskontroll i forbindelse med søknaden, ville man fått fram at lønnsomheten ved veien ikke var slik Løvenskiolds påsto, 70 prosent, men nærmere 30–40 prosent, som iht. skogveiforskriften betyr at den skal behandles etter Plan- og bygningsloven.

Erik Grimm

Avviste klagen

Fylkesmannen i Buskerud avviste Sørkedalen Vels klage på vedtaket om å bygge veien. Vellet begrunnet klagen med manglende lønnsomhet og alvorlige konsekvenser for natur og friluftsliv. Heller ikke fylkesmannen skal ha kontrollert Løvenskiold lønnsomhetsberegning, og det til tross for at han tidligere hadde uttalt at veiens lønnsomhet var så dårlig at den ikke var berettiget statstilskudd.

Han avviste også at veien hadde negative konsekvenser for natur og friluftsliv ved å vise til at Skiforeningen, Løvenskiold sitter i deres råd, støttet veien. Fylkesmannen unnlot bevisst å sende vellets klage til organisasjonene for uttalelse.

Etter at veien var godkjent og anleggsarbeidet startet, ble kommunen invitert på befaring av Løvenskiold og der besluttet man å endre traseen. En avgjørelse som ble tatt uten å involvere eller informere Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i OA eller organisasjonene.

Kommunens lovanvendelse synes å være feil når man forutsetter at behandling av veisaker i Marka kan gjennomføres uten vurderinger iht. markaloven. En slik lovforståelse er, slik vi oppfatter lovavdelingen i Justisdepartementet, uriktig, og har ikke dekning verken i ordlyd eller forarbeider.

Løvenskiolds lønnsomhetsberegning ble ytterligere svekket da deler av det området som lå inne i hans beregningsgrunnlag nå er omgjort til naturreservat. Denne endringen har ikke Ringerike kommune tatt inn i sin prosessbehandling av saken.

Løvenskiold mottok 10 mill. i erstatning for området og fredningen beviser således at området har store natur- og friluftslivsverdier, altså det motsatte av hva Fylkesmannen uttalte ifm. vellets klage.

Dammyrdalsveien har blitt skammens minnesmerke over dem som sviktet sitt ansvar for å bevare Marka og markas verdier for våre etterkommere, sier Erik Gramm i dette innlegget. Leserfoto

Dammyrdalsveien har blitt skammens minnesmerke over dem som sviktet sitt ansvar for å bevare Marka og markas verdier for våre etterkommere, sier Erik Gramm i dette innlegget. Leserfoto

LES OGSÅ: Skogsbilvei behandles på nytt to år etter søknad

Skrudde opp tempoet

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus klaget vedtaket om byggingen inn for Sivilombudsmannen med begrunnet påstand om at veien må behandles etter markalovens § 14 annet og ikke første ledd. NOA stilte krav om oppsettende virkning mens klagen var til behandling. Kravet ble avslått av Fylkesmannen i OA som ga Løvenskiold tillatelse til oppstart, men samtidig forpliktet hun seg til å fjerne veien dersom NOA får medhold i sin klage til Sivilombudsmannen.

Hadde Løvenskiold levd opp til sin forsikring om å være en ansvarlig samfunnsaktør som lytter og tar hensyn til organisasjonenes meninger, ville han ha avventet Sivilombudsmannens konklusjon før han startet anleggsarbeidet. Men i stedet skrudde han opp tempoet ved å bygge både fra Sørkedalen og Lommedalen samtidig. Veien skulle være bygd som fyllingsvei, men dette til tross er gjennomført omfattende sprengningsarbeid.

På bakgrunn av en skandaløs saksbehandling og Løvenskiolds mangel på forståelse for å bevare et variert, vakkert og uerstattelig natur – og friluftsområde, er Dammyrdalsveien blitt skammens minnesmerke over dem som sviktet sitt ansvar for å bevare Marka og markas verdier for våre etterkommere.

Ferskt bilde av veien Erik Grimm omtaler i innlegget. Leserfoto

Ferskt bilde av veien Erik Grimm omtaler i innlegget. Leserfoto

Dette innlegget er forelagt Løvenskiold, som ikke ønsker å kommentere påstandene som framkommer.

Kommunen svarer: Veien vil gi bedre adkomst til viktige friluftsområder

Landbrukskontoret for Ringerike og Hole mottok søknad om bygging av landbruksvei i juli 2013. Den aktuell veitraseen ligger i både Ringerike og Hole kommune. Det er snakk om en veilengde som til sammen utgjør 1975 meter, hvor ca. 510 meter av traseen er eksisterende traktorvei og har altså vært opparbeida og i bruk fra tidligere.

I søknaden er interessene i veien oppgitt, hvor skogbruket er angitt med 70 prosent og annet med 30 prosent. Det er fra søkers side angitt at veien vil gi bedre adkomst til viktige friluftsområder og gi nye muligheter for rundturer med sykkel eller på ski.

Bedre utnyttelse

Når vi mottar søknader om bygging av landbruksvei blir de sendt på høring til statlige myndigheter og aktuelle interesseorganisasjoner som får mulighet til å uttale seg til tiltaket. Kommunen må i sin behandling vurdere de innspillene som kommer, og nytten av veien. Nytten går ikke bare på frakt av tømmer, men også på tilgang til området for skjøtsel av skogen (slik som planting og ungskogpleie) og som beredskap ved skogbrann. Denne veien vil knytte to eksisterende veianlegg sammen og det fører til en bedre utnyttelse av infrastruktur i denne delen av marka.

Området som veien skal bygges i ligger innenfor markagrensen og omfattes derfor av markaloven fra 2009. I denne saken har det vært ulike oppfatninger om hvorvidt tiltaket, med bygging av landbruksvei, omfattes av byggeforbudet i marka og hvorvidt tiltaket også skal behandles etter markaloven i tillegg til landbruksvegforskriften. Det har derfor vært flere runder og klagebehandlinger underveis.

Ringerike kommune er av den oppfatning at det juridiske spørsmål har vært tilstrekkelig vurdert og at vi har fått avklart hvilket lovverk tiltaket skal behandles etter.

Krav om utførelse

I kommunens vedtak om tillatelse til bygging av veien er det stilt krav om utførelse av tiltaket. Det er blant annet stilt krav om at veien skal bygges som en fyllingsvei (det vil si at veien skal bygges med så små inngrep som mulig). Videre er det også stilt krav om at brøyting kun skal skje når det er behov ut ifra hensynet til driften. Brøytingen skal skje i samråd med Skiforeningen. Det ble sist gjennomført befaring sommeren 2017, etter at kommunen ble kjent med at det var igangsatt byggearbeider, og det ble stilt spørsmål om trasé og byggemåte.

Kommunen er kjent med at Sivilombudsmannen ser på saken, og avventer utfallet av dette.

Heidi Skagnæs, enhetsleder miljø- og arealforvaltningen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.