Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er ikke lenge siden vi hadde valg i Jevnaker. Folkeavstemning i forbindelse med kommunereformen, et valg som la grunnlag for at Jevnaker i dag fortsatt ser framover som egen kommune.
Alle kommuner på Ringerike og Hadeland kjenner godt til kommunereformen, men det finnes flere «i farta». For det er slik at det er krefter i samfunnet som har evig tro på større enheter og sentralisering.
Arresten i Hønefoss
«Nærpolitireformen» nå politireformen, kjenner Ringerike og Hadeland også godt til. Jevnaker mistet lensmannen, og nå ser det ut til at arresten i Hønefoss blir sentralisert til Drammen. For Hadeland sin del så blir det nok Hamar som får arrestlokalet.
LES OGSÅ: Ingen avklaring for arresten i Hønefoss
Hensikten med reformen skal være å få mer politi ut i aktiv tjeneste og å samle etterforskningsmiljø for å møte kriminalitetsutfordringer. Men i stedet skal man kjøre arrestanter til sentrale arrester. Er det å få mer politi ut i aktiv tjeneste?
Senterpartiet gikk imot reformen i Stortinget og i Buskerud har Senterpartiets Per Olaf Lundteigen engasjert seg sterkt for å forsøke å redde arresten i Hønefoss, som også Jevnaker sokner til.
Folk blør like fort selv om sykehuset har blitt større og sentralisert.
Sykehusene
Det har også vært kamp om akuttfunksjoner ved flere lokalsykehus de siste fire årene. Mest kjent siste året er kanskje kampen om tilbudet i Odda. Rjukan mistet sitt fullverdige sykehus i 2014 og har ikke akuttfunksjoner og sengeposter lenger. Senterpartiordfører i Tinn kommune Bjørn Sverre Birkeland jobber aktivt for å få funksjonene tilbake.
Senterpartiet mener at lokalsykehusene skal være en grunnmur i helsetjenesten og avgjørende for å sikre kvalitet, nærhet og trygghet og at lokalsykehus som et minimum skal ha døgnberedskap innen kirurgi, indremedisin, anestesi, røntgen og laboratorietjenester, i tillegg til fødetilbud.
LES OGSÅ: Ringerike sykehus oppgraderes for 430 millioner kroner
Utrykningstid
Jeg vil også nevne brann- og redningstjenesten. I Stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet mener regjeringen at det er behov for «færre og større» brann- og redningsvesen. Det skal også utredes strengere krav for ledelse, bemanning og krav til utdannelse. Regjeringen mener også at et krav til utrykningstid på 30 minutter sikrer den lokale tilstedeværelse.
Senterpartiet har advart mot dette. Utrykningstid på 30 minutter er for lang tid og nye krav kan faktisk svekke små brann- og redningsvesen, som ofte er basert på frivillig personell.
En annen som også bør nevnes særskilt er skattekontor-reformen.
LES OGSÅ: 54 skattekontor i fare - Hønefoss består
Finansdepartementet har besluttet å redusere antall skattekontorer fra 107 til 61. Begrunnelsen er at digitalisering reduserer behovet for personlig frammøte og større og bedre fagmiljø. Det har f.eks. ført til at folk i Hallingdal som har behov for personlig veiledning, nå må reise til Leira i Valdres.
Senterpartiet forslo at Stortinget skulle behandle omorganiseringen og ba om en utredning av kontorstrukturen ut fra distriktspolitiske hensyn, blant annet hensyn til arbeidsplasser, men fikk dessverre ikke gjennomslag.
Flere reformer
Så skal jeg ramse opp litt:
Strukturreformen i Nav. 19 regionkontor skal bli 12. Plassering er bestemt. Det skal samtidig arbeides for å få færre og større lokale kontor med økt myndighet.
Fylkesmennene. Den sittende regjering har besluttet å tilpasse strukturen på fylkesmannsembetene til den nye regionstrukturen. 17 embeter skal reduseres til 11 fra 2019 og nye fylkesmenn er allerede ansatt.
LES OGSÅ: Buskerud gir opp Viken-regionen – dramatikk i Fylkestinget
Domstolene. Regjeringen har sagt at denne strukturen skal endres, med sikte på å redusere antall domstoler. Å styrke kapasitet og kompetanse er begrunnelsen.
Høgskoler og universiteter. Også her er det iverksatt en strukturreform. Målet er nok en gang «færre og sterkere» institusjoner. 12 institusjoner er tatt bort ved sammenslåing, men ingen studiesteder er så langt lagt helt ned.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (Høyre) vil ikke være med på at reformene virker sentraliserende og mener at reformarbeidet må fortsette.
Det er slik at det er krefter i samfunnet som har evig tro på større enheter og sentralisering.
Blør like fort uansett
Noe av det viktigste et samfunn har ansvar for er trygghet for befolkningen og nærhet til samfunnstjenestene. Folk blør like fort selv om sykehuset har blitt større og sentralisert.
Det er derfor viktig å tenke tilbake til folkeavstemningen om kommunereformen ved dette stortingsvalget. Hvilken retning skal vi gå?
Er svaret færre og større enheter og sentralisering? Senterpartiet mener at det er grunnleggende feil. Samfunnstjenestene skal finnes nær folk.