Ordførerne i våre tre kommuner har flagget sitt nei til kommunesammenslåing. Min påstand er at det kunne de gjort for lenge siden. Men de har holdt det for seg selv. Ingen av dem har på noe tidspunkt sagt noe som skulle tyde på at de mente noe annet.

For å kjøpe seg tid har de sagt at de ville lytte til råd fra folket. Men hvordan skal folket være i bedre stand til å gi politikerne råd, enn omvendt?

Hvordan skal hvermannsen kunne klare å sette seg inn i reelle fordeler og ulemper - plusser og minuser ved å slå sammen tre kommuner - dersom våre best skodde politikere bare slår ut med armene og lurer på hva du og jeg mener?

De som skulle lede oss inn i en ny tid, klarte ikke å argumentere åpent. De trodde aldri på prosjektet, men våget ikke å si det – av frykt for hva?

Hva med den såkalte intensjonsplanen, som ble signert av dem alle tre 11. april i år, altså for bare noen uker siden?

En intensjon betyr «å ha til hensikt», altså ønske noe. Faktum er at planen er spekket med gode hensikter og veldreide formuleringer. Noen er riktignok vage og uforpliktende, andre i overkant svulstige, mens noen er ganske tydelige. Som for eksempel når det gjelder de kommunale tjenestene:

De som skulle lede oss inn i en ny tid, klarte ikke å argumentere åpent. De trodde aldri på prosjektet, men våget ikke å si det – av frykt for hva?

Innbyggerne skal ha nærhet til det daglige tilbudet av barnehage, skole, eldreomsorg og kulturtilbud til barn og unge.

Allerede fire uker etter signeringen, på Hole Høyres folkemøte på Sundvolden, sa Hole-ordfører Per R. Berger (H) at han ville gå imot, og viste til partiprogrammet – et program som ble sydd sammen lenge før valget i fjor høst.

Ikke lenge etter kom ringeriksordfører Kjell B. Hansen (Ap) på banen med sitt nei. I lang tid har han argumentert imot, men ikke sagt noe endelig. Og til slutt, for noen få dager siden, sa også Jevnaker-ordfører Lars Magnussen (Ap) at han ville gå imot.

Signeringen av intensjonsplanen var altså i beste fall en symbolhandling i retning av å la seg overbevise. I verste fall et spill for galleriet. For dem alle tre. Kanskje ville det vært mer redelig å forlate hverandre før planen ble underskrevet. Og konkludert med at samarbeid var greit, men at grensene måtte beholdes.

Det ville i det minste vært et klart signal til velgerne, og et godt utgangspunkt i å få fart på debatten.

Det vi står igjen med nå, er en intensjonsplan med mange gode hensikter og tre ordfører som ikke tror på det de signerte.

Det er ikke det minste rart at engasjementet hos den jevne innbygger er labert - kanskje med unntak av Jevnaker, som har gjennomført to godt besøkte folkemøter.

For å skape debatt må noen mene noe. En seilbåt går fremover bare når det blåser. Sånn er det også med debatter. Kastevinder fra høyre og venstre kan være vanskelig å håndtere, men det går da i hvert fall fremover. Det er først når meninger brytes, at saker flytter seg.

Signeringen av intensjonsplanen var altså i beste fall en symbolhandling i retning av å la seg overbevise. I verste fall et spill for galleriet. For dem alle tre.

Forankring gir eierskap, og eierskap fører til engasjement. Denne saken skriker på forankring, både blant politikere og alle oss andre som bor her.

Nå nærmer det seg dagen vi skal stemme, og onsdag er det felles folkemøte på Hønefoss videregående skole. Tre kommuner sammen, eller fortsatt hver for seg - det er det store spørsmålet. Fortsatt er det mulig å skaffe seg oversikt over ulike forhold knyttet til det ene eller andre alternativet. Og husk - politikerne har bedt oss om råd, da plikter vi faktisk å si vår mening.

For å unngå at den lokale prosessen knyttet til kommunereformen for ettertiden skal omtales som det store mageplasket, er det viktig at valgresultatet blir representativt. Nå trenger vi en verdig målgang. Ingenting er avgjort.

Og dessuten, kommunereformen gravlegges ikke, selv om det skulle bli et nei lokalt. Statsråd Jan Tore Sanner snakket tidlig om frivillighet, men flere steder rundt om i landet ser vi at sammenslåingstanken ikke akkurat applauderes. Det kan bety at det det blir tvang i neste runde.

Signalet fra lokalbefolkningen, enten i den ene eller andre retningen, bør høres helt inn på Stortinget.

Er du for eller imot – det er det store spørsmålet.