I utgangspunktet har jeg ingen formening om hvordan Ringerike kommune styres.

Problemet mitt er at jeg som folkevalgt tvinges til å ta et standpunkt og deretter ha en offentlig mening om det, og det kom til uttrykk på folkemøtet om kommunereformen på Sundvolden hotel i Hole 10. mai.

Der kunne mine meninger ha stilnet hen, men et ekko av det jeg sa kom på trykk i Ringerikes Blad, signert av nyhetsredaktør Øyvind Lien.

Skremselslinjen

Venstres standpunkt er nei til kommunesammenslåing. En viktig årsak er at Ringerike har og står overfor flere store strukturelle og økonomiske problemer med politisk opphav.

Mine uttalelser falt tilsynelatende Lien tungt for brystet for han skrev i avisen:

«Venstre-mannen Torbjørn Røberg valgte skremselslinjen i sin argumentasjon, men kom dårlig ut: Han hevdet at Ringerike sitter med et vedlikeholdsetterslep på 1,3 milliarder kroner. Dette ble korrigert til 300 millioner av Høyre-mann og ringeriking Ivar Eskestrand, som tilfeldigvis var til stede.»

Å få hentet etterslepstallet på nettet har jeg ikke klart. Tallet er derfor muntlig forankret, og det spriker fra 300 millioner til 1,5 milliarder.(Ringerikes Blad liker det laveste anslaget.) Der jeg mislyktes med etterslepet lyktes jeg med andre tall på nettet, og de dataene er skremmende.

Ringerikes økonomisk situasjon er vanskelig på grunn av sviktende inntekter og økende utgifter.

Hole-politiker Torbjørn Røberg (V)
Fakta

Under møtet fremla jeg dokumentasjon om Ringerikes økonomiske utvikling. Det kan være nyttig for de som ikke var til stede å få kjennskap til dem, i tillegg til ytterligere opplysninger, for å forstå min negative holdning som er rette mot politikken som føres i Ringerike.

Ringerikes økonomisk situasjon er vanskelig på grunn av sviktende inntekter og økende utgifter.

I kommunens rapport Handlingsprogram 2016-2019. Budsjett 2016 står det følgende:

«Ringerike kommune har de siste årene tilpasset driften sin til fallende inntekter.» og forsetter: «Siden 2002 har etterslepet på pensjonskostnader som ikke er kostnadsført i regnskapene økt til akkumulert per 01.01.2014 142,4 millioner kroner.» og videre:

«Handlingsprogramperioden 2016-2019 viser at det er utfordrende økonomisk for Ringerike kommune å kunne takle store pensjonskostnader og økende rente- og avdragsutgifter.»

Telemarksforskning (et nasjonalt forskningsinstitutt med spisskompetanse innen kommuneøkonomi og kommunestruktur, regional utvikling, og helse og velferdsforsking) har utarbeidet en analyse av Ringerike kommunes situasjon, utvikling og fremtid.

Den heter Regional analyse for Ringerike 2014. Attraktivitetsanalyse: Befolkningsvekst, næringslivsutvikling og scenarier.

Rapporten er faktaspekket, opplysende og godt skrevet – og minner om en gresk tragedie bygget omkring tall fortalt i en moderne språkdrakt. Å lese den vil engasjere store deler av følelsesapparatet – i hver fall gjorde den det hos meg.

Hole gjorde akkurat dette den gangen vi var en av Norges rikeste kommuner, og nå er vi i Robek.

Torbjørn Røberg (V)

Økonomisk minefelt

Ringerikes økonomiske tilstand og utvikling er et «minefelt». De fleste «minene» er identifisert, men det ligger flere for meg av ukjent størrelse og rekkevidde som vedlikeholdsetterslep og tilsynelatende også fremtidig pensjon.

Telemarksforsknings analyse fremlegger harde og kalde fakta. De forteller følgende om veksten av arbeidsplasser fra 2000 til 2013:

«Vekten i offentlig sektor på landsbasis har vært på 18,5 prosent. I Ringerike har antall arbeidsplasser i offentlig sektor økt med 9,1 prosent. Privat sektor har vokst med 14,6 prosent på landsbasis. Privat sektor har økt med 1,9 prosent i Ringerike.»

Dette er en meget betenkelig utvikling.

Samme rapport oppgir at Ringerike hadde 10 026 arbeidsplasser i privat sektor i 2008. Fem år senere var disse arbeidsplassene redusert til 9.328. Tallene viser at Ringerike sakker akterut i forhold til resten av Norge og Hole.

LES OGSÅ: Slik er økonomien i kommunene

Innbyggertall

Den viktigste ressursen i et samfunn er dets innbyggere.

To viktige faktorer er deres kompetanse og antall. Telemarksforskning skriver følgende om befolkningsutviklingen: «Buskerud har hatt en høy befolkningsvekst de siste årene. Fra 2000 til 2014 har befolkningen i fylket økt med 15 prosent. Veksten på landsbasis har vært på 14 prosent.

Ringerike har hatt vekst, men veksten er under halvparten av veksten i landet som helhet og i fylket som helhet.», «Fødselsbalansen har vært ganske svak, og den har vært negativ i de siste årene.», men «Det er innvandringen som står for mesteparten av befolkningsveksten i Ringerike».

Telemarksforsknings scenarier for fremtidig vekst sier følgende om normalscenariet:

«Folketallet vil øke til 31.497 innbyggere i 2040.» SSBs middelframskrivning er 35.589. Telemarksforskning skriver også: «Vi har til slutt lagt inn verdier for et høyvekstscenario, som gir en befolkning som passerer 40.000 innbyggere før 2040.»

Men denne har kommunestyret i Ringerike til hensikt å slå grundig, for i Kommuneplanens samfunnsdel. 2015-2030 står det: «Ringerike ønsker en planlagt høy vekst, og har følgende målsetting: Innen 2030 skal det bo 40.000 innbyggere i Ringerike kommune.»

Dette tilsier en årlig vekt på 2,9 prosent.

Hole gjorde akkurat dette den gangen vi var en av Norges rikeste kommuner, og nå er vi i Robek. Årsaken er at kostnadene med en så stor befolkningsvekst overstiger skatteinntektene de medfører. Når i tillegg inntektene synker så er utfallet unngåelig.

I Ringerikes kommunes Handlingsprogram 2016–2019. Budsjett 2016 uttales følgende:

«Planlagte investeringer de nærmeste 4 årene vil øke kommunens lånegjeld fra ca. 972 millioner kroner ved utgangen av 2015, til ca. 2,3 milliarder kroner ved utgangen av 2019.»

Dette medfører at netto lånegjeld i kr pr. innbygger går fra 32 713 til 75 043. Det er intet mindre enn en dramatisk utvikling. Kommunestyret i Ringerike ønsker mao. å vokse seg ut av økonomiske problemer med en urealistisk befolkningsvekst, og ved mer enn å fordoble sitt lån på fire år.

Etter min forståelse medfører Ringerike kommunes politikk til økonomisk sammenbrudd – vel og merke hvis sakene ovenfor gjennomføres.

På godt og vondt

Jeg har stor sympati for og med ringerikingene, men jeg er valgt for å ivareta holeværingenes interesser.

Ringerike er en fantastisk kommune med flotte innbyggere.

Hole Venstre har til og med programfestet: «Om Hole Venstre må ta stilling til en kommunesammenslåing, så er Ringerike det naturlige alternativet.»

Saken er befolkningsveksten som kommunestyret i Ringerike ønsker er god nok grunn til å ødelegge nattesøvnen min, men i tillegg så har de folkevalgte til hensikt å øke gjelden dramatisk i en situasjon der veksten i arbeidsplasser og inntekter sakker ut.

Slik situasjonen er i Ringerike og utvikler seg ser jeg dessverre ikke at en kommunesammenslåing gir holeværingene en fremtid å tro på.