Mons-Ivar Mjelde (Ap): Hva velger du?

Artikkelen er over 1 år gammel

– Ja, kommunen er ute av ROBEK, men økonomien er ikke friskmeldt om man tar bort eiendomsskatten, skriver leder i Ringerike Arbeiderparti, Mons-Ivar Mjelde i dette innlegget.

DEL

LeserinnleggLike sikkert som at den første snøen kommer overraskende, er saken i lokalavisene om eiendomsskatt med vinklingen «Nå må du betale mer» eller «fortsatt eiendomsskatt» et tegn på budsjett-tid i landets kommuner.

Så hva er kommunen og hva går denne eiendomsskatten til? Kommunen er kort fortalt ansvarlig for at innbyggerne har tilgang på grunnleggende velferdsgoder som skolegang, barnehage, sosialhjelp, barnevern, legehjelp og sykehjem.

Et byggverk

Den er et byggverk vi hele tiden bygger sammen for å leve trygge og forutsigbare liv fra vugge til grav, og eiendomsskatten trengs i noen tilfeller for å kunne gjøre dette.

Mons-Ivar Mjelde

Leder Ringerike Arbeiderparti

Ringerike

Følg på: Facebook, Twitter

Som folkevalgt i Ringerike, er jeg sammen med de 42 andre, politisk ledelse i Ringerikes kommunestyre, ledet an av ordfører. Vi er ikke fagfolk med spesialisering i kommune, men vanlige folk med vanlige yrker og annet arbeide, valgt av kommunens innbyggere til å representere de i en fireårsperiode. Denne gangen 2015–2019.

Overordnet mål

Ringerike Arbeiderparti har i sitt program for denne perioden tre overordnede mål:

For det første handler det om å legge forholdene til rette for befolkningsvekst, styrket næringsliv og flere arbeidsplasser som er nødvendig for å styrke kommunens inntektsgrunnlag over tid. Det er også viktig at Ringerike kommune fører en miljøvennlig politikk.

For det andre handler det om å få til en bærekraftig kommuneøkonomi på varig basis. Dette er nødvendig for å oppnå utvikling i de forskjellige kommunale tjenestene; ikke minst for å klare utfordringene innen helse og omsorg.

For det tredje er det viktig at Ringerike kommune tilbyr sine innbyggere i alle aldre et fortsatt godt tjenestetilbud slik at Ringerike oppfattes som et godt sted å bo.

Stolte av jobben vår

Så hva er da status? Gjennom det siste året (og tidligere år) er tilbakemeldingene i mine møter med innbyggere og de som jobber i tjenesteområdene vært at de føler de siste års arbeid med å få kommuneøkonomien i rett gjenge på kroppen, det har vært krevende, men samtidig er de stolte av den jobben de har gjort og gjør. Det skal de være! Vi i Arbeiderpartiet var tydelige på at det ville bli tøft når vi gikk til valg. Og vi ser at det har ikke vært noe enkel jobb.

Men entusiasmen lever på Ringerike, vi merker tydelig at fra å være i en situasjon hvor det meste handlet om å tenke kutt, effektivisering og sparing, nå har et fokus på hvordan man videreutvikler tjenestene i det økonomiske handlingsrommet vi har. Dette gjelder de fleste innbyggere, ansatte, ledere, administrasjon og folkevalgte.

Og hva er da det økonomiske handlingsrommet for å skape?

Skatte på inntekt

De viktigste inntektskildene er skatt på inntekt og eiendom, kommunale avgifter, som renovasjonsavgift, og overføringer fra staten. De statlige overføringene har til hensikt å jevne ut de økonomiske forskjellene mellom kommunene i landet vårt og sikre et visst tjenestetilbud i hele landet.

Alt i alt er det i kommuneøkonomien slik at man trenger kapital i form av inntekter for å kunne produsere gode lokale tjenester. Akkurat som i privatøkonomien.

Ringerike kommune er en kommune med lave inntekter, vi er også en stor geografisk kommune, som igjen gjør at vi må ha noen strukturer på eksempelvis skole og sykehjem som koster mer enn i kompakte kommuner. Vi har eksempelvis vært klare på at vi skal ha skole på Nes. Vi ønsker å jobbe mer forebyggende i alle sektorer, da vi vet at det er bedre å forebygge enn å reparere, men en periode må vi gjøre begge deler. Det koster, men gir gevinst.

Inntektsgrunnlaget kunne som sagt vært bedre. Regjeringen og tidligere regjeringer snakker om at kommunene stadig får så mye penger, men kommunen får også stadig flere oppgaver å bruke pengene på, så selv om Erna, Jens, Liv Signe eller Siv fra Stortinget stolt forteller at kommunene aldri har fått så mye, har vi aldri hatt så mye å gjøre som kommune heller.

Problem eller løsning?

Er eiendomsskatten da et problem eller en løsning? Kommunens handlingsrom for økte inntekter er noen. Tjenester til innbyggere mener jeg bør være til selvkost. Man bør ikke betale mer for en grensejustering, en byggesak, eller hjemmesykepleie enn det faktisk koster kommunen.

Med en slik tankegang, er det ikke lommeboka som i så stor grad bestemmer hva man har råd til, men alle gis like muligheter. Og forskning viser jo at vi i Norge mener at alle bør og skal ha like muligheter.

Skatteinntektene kommunen får, er avhengig av hvor godt det går i Norge og hvor mye kommunens innbyggere skatter. Så en kommune med vekst, mange arbeidsplasser og god sysselsetting= gode skatteinntekter. Dagens regjering er av den tro at betaler man mindre skatt, skapes det mer i norsk næringsliv.

Små lettelser

Folk flest har fått små lettelser, men økte hverdagsutgifter. Man går som regel i «null» men et av resultatene er da at kommunene får mindre å produsere tjenester for. De med meget høy inntekt har fått store lettelser, økte avgifter og betaler mye mindre til fellesskapet. Jeg skal ikke gå så langt inn på de skjevheter jeg mener ligger i regjeringens politikk her, men holder meg til å konstatere at det er mindre penger til fellesskapet for å produsere tjenester til alle.

Handlingsrommet i en kommune da, er det som heter eiendomsskatt. Det er eksempelvis skatt på bolig. Personlig mener jeg at en løsning hvor folk skatter etter inntekt er en bedre og mer rettferdig løsning enn eiendomsskatt, men her har Stortinget bestemt at skattene på lønn skal ned.

I Ringerike ble eiendomsskatten innført da kommunen var i ROBEK. Enkelte partier var veldig tydelige på at denne skatten skulle fjernes med en gang kommunen var ute av ROBEK, andre var ikke, og noen ivrer for økt eiendomsskatt. Og da er vi her da. Kommunen er ute av ROBEK, men eiendomsskatten betales fortsatt på Ringerike. Hvorfor er det slik?

Ikke friskmeldt

Svaret er vel egentlig at ja, kommunen er ute av ROBEK, men økonomien er ikke friskmeldt om man tar bort eiendomsskatten. I siste rapport til kommunestyret skriver rådmannen at om regnskapsresultatet blir som årsprognosen indikerer, vil avsetninger (overskuddet) bli ca. 22,4 millioner. Avsetninger trenger kommunen for å kunne håndtere svingninger fra år til år, på samme måte som vi i privatøkonomien trenger litt i banken til å håndtere uforutsette utgifter som om noe på bilen ryker eller kanskje vaskemaskinen.

I minus

Når man da vet at eiendomsskatten står for 54,144 millioner, så er vi allerede i minus om denne fjernes. Altså er 2017-prognosen et underskudd på 31,744 millioner om man tar bort det kommunen har av inntekter gjennom eiendomsskatt.

Til slutt bør det tas med at noe av inntekten til kommunen også kommer fra Ringeriks-Kraft og litt fond. Et eventuelt overskudd fra eierskap i kraftverk eller andre selskaper bør etter min mening ikke være bærende for økonomisk balanse i kommunen. Da det er så mange faktorer som spiller inn om det eventuelt blir noe utbytte og det må da ses på som en bonus for kommunen.

Da sitter man igjen med noen valg. Man kan velge å kutte på kvaliteten på tjenestene (som allerede er tatt ned). Man kan velge å slutte med flere «ikke lovpålagte» tjenester, som eksempelvis støtte til organisasjoner som eksempelvis Fontenehuset, Villaen, voldtektsmottaket, Blå Kors også videre.

Rammer de svakeste

Da rammer man fort de svakeste i landet og kommunen. Eller man kan fortsette med eiendomsskatt fram til man får økonomisk balanse, forhåpentligvis økte inntekter, eventuelle strukturelle endringer og en skatteordning med skattlegging av inntekt og formue, hvor de som har mest, bidrar mest, og til slutt tilfører kommunene de midler som trengs for gode tjenester.

I samtaler med kommunens innbyggere, ansatte og andre bedrifter er det ganske klare forventninger om gode tjenester til innbyggerne og da er valget enkelt for meg! Jeg er en av dem som tror på fellesskapsløsninger hvor ulike mennesker får like muligheter og vi alle bidrar etter evne. Et samfunn hvor forskjeller utjevnes av samfunnet. Slike løsninger er Norge kjent for og jeg håper vi også i framtiden er det.

Hva velger du? 

LES FLERE INNLEGG:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags