Det handler om folk – ikke byplan

TENKE STORT: Lekestativene på Søndre torg er en liten sak, men har du lagt merke til hvordan de samler folk og skaper liv i byen? Hva om vi hadde tenkt stort? skriver Bjørn Harald Blaker.

TENKE STORT: Lekestativene på Søndre torg er en liten sak, men har du lagt merke til hvordan de samler folk og skaper liv i byen? Hva om vi hadde tenkt stort? skriver Bjørn Harald Blaker. Foto:

For sunn vekst og utvikling er ny byplan viktig, men langt ifra så viktig som folk, samhold og stolthet, i alle fall om vi legger Hamars suksesshistorie til grunn.

DEL

KommentarJeg har hatt gleden av å følge utviklingen av Hamar, en bykommune på størrelse med Ringerike i innbyggertall. På slutten av 90-tallet var jeg gjesteinnbygger som student. Det var en innlandsby preget av pessimisme, konservatisme og negativ utvikling.

I 1999 ble Einar Busterud ordfører, med mål om å snu fraflytting til vekst, og pessimisme til optimisme. Med jevne mellomrom opp igjennom årene har jeg besøkt byen og blitt fascinert av tiltakende stemningsendring og vekst. I samtale med hamarsinger har jeg opplevd en jevnt økende grad av patriotisme, og i dag er de nesten ikke til å kjenne igjen. Det er ikke byen heller, slik den er modernisert og i vekst. Og, det er til det bedre, langt bedre, faktisk.

Bjørn Harald Blaker

Ansvarlig redaktør i Ringerikes Blad

Bevisst på folk

I SSB sine ferskeste tall for befolkningsutvikling er det tydelig at forskjellene mellom Ringerike og Hamar øker. Hamar vokste seks ganger så mye i siste målte kvartal. Og husk: Vi snakker om en kommune som slet med både fraflytting og dårlig økonomi for 20 år siden. Nå jobber de med å styre veksten, slik at den ikke blir for bratt. Hva har de gjort?

Ordfører Busterud holdt forrige uke foredrag om Hamars reise under folkemøtet til Norsia Tenker Tanker. Han begynte med å fjerne illusjoner om at vakker natur og kort avstand til Oslo og Gardermoen er et unikt fortrinn. Det kan mange skryte av. De som ventet på tekniske byutviklingsløsninger ble overrasket. Det er ikke det de har vært opptatt av. Derimot har Hamar vært veldig bevisste på folk, på det mellommenneskelige.

Yngre befolkning

Vi finner resultatene i SSBs kommunefakta. Befolkningsmessig er Hamar og Ringerike nokså like, med henholdsvis 31.156 og 30.413 innbyggere. Endringene tydeliggjøres når vi ser på hvor mye penger kommunene bruker på kultur. Mens Ringerike bruker 1.215 kroner per innbygger, bruker Hamar 2.944. Hamarsingene låner dobbelt så mange bøker som oss på biblioteket, og har dobbelt så mange kinoseter som Ringerike. De har både bedre barnehage- og SFO-dekning. Hamar har også dobbelt så mange av sine barn og unge i musikk- og kulturskole som Ringerike.

Det harmonerer med den ønskede utviklingen til Busterud & Co. De ønsker å gjøre det attraktivt for barnefamilier å bo i kommunen. Igjen kan vi se resultatet i SSB-tall. Befolkningen er yngre, og med flere innbyggere i lavere aldersgrupper, er også skatteinntektene høyere.

Hønefoss på bunn i nyetableringer: – Men det vil gå rett til værs!

Sosiale møteplasser

Hamar har snudd spiralen, og økte skatteinntekter gir flere inntekter til å investere og drifte videre. Mens Ringerike har 51.256 kroner i inntekter per innbygger, har Hamar 72.887. Slikt blir det også sunn kommuneøkonomi av. Driftsresultatet i 2017 var 5,4 prosent, mot 3 prosent i Ringerike.

Hva har de gjort? Busterud karakteriserer et nytt kulturhus på torget som et tydelig skille. Det åpnet i 2014 og kostet svimlende 700 millioner kroner. De valgte å ta rollen som Innlandshovedstad, og bygget byfunksjoner som samler folk. De etablerer flere sosiale møteplasser, de bruker mye penger på sport og kultur, og de arrangerer selv enorme konserter og opplevelser. Det siste tjener de faktisk penger på også. Og nevnte vi verdens mest omtalte, og kanskje også dyreste, stupetårn? – Det mest fotograferte motivet i Hamar, og enorm markedsverdi, parerer Busterud med smil. Han bruker det positivt, og på samme måte som kulturhuset et eksempel på at det er viktig å satse stort, og da selvfølgelig til glede for hamarsinger.

Bokvalitet

Også i Hamar er jernbane viktig. De har rigget seg for effektene av ny, dobbeltsporet, høyhastighets jernbane til Oslo. Den er fortsatt noen år unna, men de har vært opptatt av først å bli en god bokommune før de blir en pendler- og sovekommune. Når dobbeltsporet åpner er det seint å jobbe med samhold og kultur. Hvor er vi på dette området?

Ordfører Busterud og Hamar har hatt en tydelig visjon. De vil løfte bokvaliteten, og den lokale og patriotiske kulturen, i utvidet forståelse. Samtidig tar de rollen som innlandshovedstad. Hva er Ringerikes visjon?

Når vi lokalt snakker om vekst og utvikling med positivt fortegn er det på mange måter en framtid hvor Hamar allerede er. Det interessante er at Hamar var der vi er nå, for noen år siden. Det bør være noe å lære av dem.

Busteruds foredrag og Hamars suksessreise de siste to tiårene kan utvide den lokale debatten. Selvfølgelig er bygninger, veier, arkitektur og alt annet som ligger innenfor byplanens rammer viktig. Samtidig starter alt med folk, folk som trives, som møtes og gjør ting sammen, bygger patriotisme, bevissthet og optimisme.

LES OGSÅ: Dette er Haakons planer for Lloyds marked – men han venter fortsatt på kommunen 

Å tenke stort

Og så en liten høna og egget-diskusjon, nyttet til Hamars tilnærming: Alle ønsker et mer levende bysentrum. Begynner liv med de riktige butikkene, med de riktige åpningstidene, eller med folk? Hamar innrømmer riktig nok at de ikke har knekt koden knyttet til sentrumshandel, men de har i alle fall jobbet med å få folk til sentrum for å oppleve.

En liten parentes: Lekestativene på Søndre torg er en liten sak, men har du lagt merke til hvordan de samler folk og skaper liv i byen? Hva om vi hadde tenkt stort?

Ringerikes Blad presenterer snart resultatene av en undersøkelse der 835 personer med lokal tilknytning har fortalt om sin holdning til vekst, til hvordan de vil bo, hva de setter pris på ved regionen, og hva vi bør jobbe med framover. Uten å avsløre for mye: Den tegner et bilde av en region som har mye å jobbe med, særlig for å bli en like opplevd attraktiv kommune for barnefamilier som Hamar er.

Må begynne nå

Igjen: Byplanen er viktig, men den er langt ifra svaret på alt. Hvis vi ønsker å utvikle oss til en region det er bedre å bo i, må vi se på hvordan vi kan å øke bokvaliteten for ringerikinger. Ikke først når jernbanen åpner. Vi må begynne med dette nå.

Hva kan vi oppnå da? Jo, det samme som Hamar. Dit flytter utflyttede hamarsinger hjem igjen fra sine små leiligheter i Oslo. Der ønsker barnefamilier med høykompetanse, og gjerne med en egen virksomhet, å bo. Fordi det er et trivelig, godt, og smart sted å leve.

SE HELE FOREDRAGET TIL EINAR BUSTERUD:


    SE OGSÅ FOREDRAG FRA BERNT SVERRE MEHAMMER OM HØNEFOSS SIN ATTRAKTIVITET MED PÅFØLGENDE DEBATT:

      Folkemøte på Kooperativen


        Skriv ditt leserbrev her «

        DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

        Artikkeltags