Framtiden i våre hoder | Erling Kongshaug

Mange elever møtte opp foran Stortinget fredag for å delta i skolestreiken for klima.

Mange elever møtte opp foran Stortinget fredag for å delta i skolestreiken for klima. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Vi bør egentlig sette pris på de unges initiativ, men vi sliter litt med å ta dem på fullt alvor, skriver Erling Kongshaug i dette innlegget.

DEL

Meninger De unge har på sitt vis reagert fordi de er bekymret for vår felles framtid. Vi bør egentlig sette pris på et slikt initiativ, men vi sliter litt med å ta dem på fullt alvor.

Selv om mange gir ros, er det andre som blir irriterte og sågar nedlatende i sine synspunkter. Utløst av en oppegående svensk flicka! Det er interessant å merke seg!

LES OGSÅ: Vang-elevene streiket med god samvittighet: – Vi vil ha godt miljø nå!

Moral og ansvar

Problemet er at denne kritikken om mangel på moral og ansvar rammer oss. Våre hverdager, våre levesett, vår rikdom og velstand. Det liker ikke vi – i den rike delen av verden. De fleste av oss er bedrevitere, særlig på egne vegne.

Systemet reagerer med en byråkratisk bestemt straff som bare virker talentløs. Det er fristende å hevde at byråkratiet er demokratiets nærmeste motstander.

Erling Kongshaug

PRIVATPERSON

HØNEFOSS

Det er også grunn til å etterlyse engasjement fra studenter på våre universiteter og besteforeldregenerasjonen. At foreldregenerasjonen ikke deltar forstår jeg, de har nok med sitt.

Vi husker alle pakistanske Malala Yousafzai, på 16 og hennes måte å stå opp på for en stor og viktig sak for mange mennesker, spesielt kvinner i andre deler av verden enn vår. Vi følte oss kanskje ikke truffet?

LES OGSÅ: Ja til unge som demonstrerer | Bjørn Harald Blaker

Dyrearter utryddet

Bekymringer for framtiden er ikke et nyfødt tema. Klimaendringer, drivhuseffekt, vær, forurensning, konflikter etc. har det vært arbeidet mye med av mange, men her som med alt annet, de «lærde» strides. Ulike interesser kolliderer!

Naturens spilleregler og prosesser får vi ikke gjort så mye med, heldigvis, selv om «kloke hoder» visstnok skal ha grunnet på om det lar deg gjøre å endre for eksempel havstrømmene. Vi kan undres.

Menneskelig aktivitet har konsekvenser, både positive og negative. Det trenger vi overhodet ikke å være uenige om. Hvilke konsekvenser, graden av disse og tidsperspektivene kan selvsagt diskuteres.

Dersom vi tenker langt tilbake i tid, for eksempel 100 000 år, er det med et visst forbehold forhold som tyder på aktivitetene til våre forfedre hadde store konsekvenser for blant annet megafaunaen. Det vil si at mange sårbare store og mindre dyrearter ble utryddet, men tidsrommet var meget langt.

Returnerer vi til vår nære fortid, la oss si industrialismen fra 1700 til i dag, har menneskelig aktivitet medført dramatiske konsekvenser for våre mellommenneskelige relasjoner og klodens dyre- og planteliv, fra de største til de minste organismene.

Forgifter og forurenser

Vi har forurenset, forgiftet, drevet rovdrift på mat og ressurser og andres land, moret oss osv. Et relativt langt synderegister på relativt kort tid! Selv i mitt barndoms rike, på Nord-Vestlandet, er den gangens store fiskemengder i sjøen og et yrende fugleliv, så å redusert til nesten ingenting.

Det som imidlertid er mest dramatisk, er at vi i løpet av den senere tid forstår meget vel at dette ikke kan fortsette. Vi forstår at det er en grense for tåleevne og bærekraft på vår fantastiske klode, men fortsetter likevel å handle mot bedre vitende. Vi prøver å reparere med retorikk.

Kanskje vi ikke fortjener bedre? Men uansett, det er utilgivelig overfor dem som kommer etter oss.

Vi vet med oss selv at det er vanskelig å endre livsførsel, ikke før vi blir tvunget. Jeg tviler på at barna av vår tid klarer å gjøre det alene. Motkreftene er for mange og mektige.

Likevel ønsker jeg at vi, høy og lav, ung og gammel stiller oss selv følgende spørsmål.

Hvor mye god matjord, fisk i havet, rent vann, ren luft, rent hav, olje og gass i reservoarer og et mangfoldig dyre- og planteliv – og minst mulig atomvåpen – skal vi testamentere til de neste generasjonene barnebarnsbarn?

De kan verken leve av penger eller droner ...

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken