Ranveig H. Kristiansen går hardt ut mot prester som gir sin tilslutning til Kirkemøtets vedtak om vigsel av samkjønnede. Hun kaller det feighet, bifallelse av synd, og mistolking av Bibelens klare ord. Dette innbyr til motsvar:

For det første: Jeg vet ikke om noen prester, inkludert meg selv, som ikke har dyp respekt for Bibelens ord. Både «liberale» og «konservative» kristne er bibeltro. Forskjellen er at vi tolker det vi leser ulikt. Kristiansen forstår Bibelen bokstavelig, som Guds uforanderlige ord som taler like klart til mennesker i 2017 som de gjorde til mennesker 2500 år før Kristus. Jeg forstår Bibelen som et hellig skrift som må tolkes i lys av sin historiske sammenheng. Hva som er Guds klare ord og hva som er historiens rammeverk, hva som er sentrum og hva som er periferi, er ikke alltid så lett å vurdere. Enten vi er «enkle fiskere og snekkere» eller «akademikere» blir vi stadig utfordret til å bruke vår forstand til å reflektere over det vi leser. 

For det andre: Jeg er blant «de absurde» som mener at Gud er kjærlighet og at all kjærlighet dypest sett kommer fra Gud.  Jeg er ikke så sikker, men kan hende var kjærlighet ment i kun en versjon fra skapelsen av. Uansett; kjærlighet mellom mennesker i ren og pur og egentlig form finnes ikke, heller ikke innenfor det heterofile ekteskapet. Det er ingen mennesker som går uberørt, syndfrie og følelsesløse gjennom livet. Våre gener og våre historier gjør oss til de vi er, på godt og vondt. Det er det som er livet. Bibelen er full av fortellinger som viser at Gud ser til menneskene der de lever sine sammensatte liv – og velsigner dem. Derfor har jeg for lengst sluttet å tro at vi velger livene våre selv, og at det bare finnes én riktig måte å leve på. Derfor døper jeg samboerbarn og vier fraskilte. Og derfor er glad for nå å kunne ønske homofile velkommen til alteret. 

For meg handler bibeltroskap om å være tro mot Bibelens sentrale budskap: å våge å tro at vi faktisk er elsket av Gud, og å stå opp for urett og for vår neste. Jeg synes det er veldig leit at en liten gruppe mennesker i alt for mange år har blitt gjenstand for en debatt som egentlig ikke handler om deres liv, men om bibelsyn og kirkens enhet. Jeg kjenner meg forpliktet på å stå opp for disse, samtidig som jeg fortsatt kjenner meg forpliktet på å stå sammen med alle medkristne om kristen enhet.