I intervju med Parviz Salimi i Ringerikes Blad onsdag 7. juni kommer det fram uttalelser som er misvisende når det gjelder kirkeasyl. Det er også en sammenblanding av kirkeasyl og norsk innvandrings- og asylpolitikk.

Alle personer, uavhengig av tro og religiøs tilhørighet, har anledning til å besøke landets kirker. Kirkeasyl inntrer dersom en eller flere personer ikke vil forlate kirken igjen.

Ingen fast ordning

Dette er altså ikke avhengig av tro eller livssynstilhørighet. Kirkeasyl er ikke noen fast ordning og ikke noe som kirken regulerer.

Det føres ikke statistikk over kirkeasyl, men både nå og tidligere er det/har det vært mennesker med ulik tro eller livssyn i kirkeasyl. Det er altså ingen forutsetning å være kristen eller ha konvertert til kristen tro for å besøke eller søke asyl i en kirke.

Det er ikke kirken, men utlendingsmyndighetene som har ansvar for å vurdere om en konvertering er reell i forbindelse med asylsøknader. Det er også forskjell på hvilken risiko man utsettes for om man har konvertert og deretter sendes tilbake til hjemlandet. Kirken har ved flere anledninger uttalt seg kritisk til myndighetenes praksis.

Strening politikk

Den norske kirke har også tidvis kritisert en streng innvandrings- og asylpolitikk som den mener truer både sikkerheten og rettssikkerheten for den enkelte asylsøker. Ved en streng politikk, og særlig i forbindelse med praksis med hjemsendelse til utsatte land og områder, vil man se økt etterspørsel etter kirkeasyl.

For øvrig er viktig å skille mellom de ulike saksfeltene, deriblant mellom kirkeasyl og norsk innvandrings- og asylpolitikk. I intervjuet med Salimi er kirkeasyl feil framstilt og skillene mellom ulike saksfelt dessverre uklare og misvisende.

LES OGSÅ: