Demokrati er blitt et ord i det offentlige rom som er ment å trumfe alle forsøk på å granske et problem eller en sak. Demokrati er per definisjon rettferdig.

Rettsstatens prinsipper er det viktigste element i et velordnet samfunn, og garantien for at konflikter løses på fredelig vis. Tillit til personer med makt er en forutsetning for at flertallet føler lojalitet til avgjørelser som tas.

Før kongemakten fikk fotfeste i Norge var den kristne kirke den eneste autoritet i landet. Særlig etter reformasjonen ble denne myndighet klarere fordelt, der begge instanser respekterte hverandres domener og hadde gjensidig nytte av hverandre.

Jan B. Fossum

Hønefoss

Demonstrere hjertevarme

I en tid der avkristningen – sekulariseringen – i Norge historisk sett går uhyggelig raskt, synes enkelte kirkepersoner å ville demonstrere sin overlegne hjertevarme ved å skaffe husvære for mennesker som ikke oppfyller kravene til å bo i landet. Det har alltid vært lett å føle sympati med folk, ikke minst barn, som har vent seg til norsk trygghet og levestandard, der alternativet er en usikker framtid i en ganske annen kultur.

«Konkret rimelighet» vs. «langsiktige konsekvenser» er et urgammelt dilemma, som i en stadig tettere sammenvevd verden med stadig økende forskjeller, stiller stadig større krav til dem som er satt til å utforme og håndheve regelverket for innvandring til Norge.

Når prost Saxegaard i RB 20.9. hever seg over lovlige vedtak fattet etter grundige prosesser i en fortsatt ikke-korrupt forvaltning, stusser jeg over hennes begrunnelse: Når er det Kirken kan sette «moralske handlinger» foran «etiske prinsipp»? Hvem bestemmer når en handling er så moralsk at etiske prinsipper kan fravikes? Hun mener vel ikke at politikerne, og særlig domstolene, ikke ser enkeltmennesket?

Av – fortsatt – respekt for kirkerommet velger våre sivile myndigheter å ikke på dramatisk vis invadere bygningen. Er det ensbetydende med storsamfunnets aksept av kirkeasylet?

Hønefoss menighet har åpnet dørene sine. Hvem og hvor mange deltok i denne prosessen og hvilket flertall (?) landet på asylalternativet?

LES OGSÅ: Kirkeasylantene: – Vi er fortsatt redd for å legge oss til å sove

Vanskelig debatt

Prost Saxegaard har rett i at innvandringsdebatten er vanskelig, at myndighetspersoner kan ta feil, og at sikkerhetsventiler og sivil ulydighet kan forsvares i bestemte, akutte, tilfelle. Innvandringspresset mot Norge er ikke en slik situasjon.

Kirkens eksistensberettigelse består primært i å forkynne evangeliet og drive sjelesorg. Der har den så langt hatt en uvurderlig rolle i utviklingen av bl.a. Norge som et humant samfunn, med sine utallige institusjoner der mindretallet må resignere (demokrati), og avgjørelser blir tatt ved at berørte kommer til orde eller får som fortjent (rettferdig).

«Sivilisasjon» kan defineres som «systematisk undertrykkelse». En demokratisk forfatning kan gjøre det mulig for et lands innbyggere å fjerne tyranner og andre som misbruker sin makt.

Jeg håper kirken kan fortsette å være et forbilde for at vårt samfunn bygger på respekt for lovlige autoriteter så vel som for enkeltmennesket. Jeg frykter at uklarheter som prost Saxegaards tilsvar til Peder Gjerdrum skaper, bidrar til at kirken ikke finner sin plass når det moderne samfunns utfordringer skal takles.

LES OGSÅ: