Gå til sidens hovedinnhold

Også kirkeasylanter velger selv sin egen livsvei | Peder Gjerdrum

Artikkelen er over 3 år gammel

De det gjelder, må, som hos oss, ta ansvar for egne handlinger, skriver Peder Gjerdrum i dette leserinnlegget.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Både Valle (Ringerikes Blad 8. juni) og Granum (9. juni) snur saken på hodet i sin iver etter å tale asylantenes sak. Kirkeasyl kan bare brukes i akutt kritiske situasjoner. Det kan ikke vare i uker og måneder, slik Valle synes å mene og slik denne familien innrettet seg i et tidligere asyl på Vestlandet.

Kirkeasylet er heller ikke en overinstans for norsk rettsvesen. Kirkeasyl kan ikke brukes i en kamp om norsk politikk, altså sivil ulydighet, slik Valle synes å ønske.

Skal gi beskyttes

Granum har helt misforstått kirkeasylets natur: Vi skal gi beskyttelse i en farlig situasjon, ikke finne eller velge alternative livsveier for asylantene. Granum, som har sin egen tilhørighet i Metodistkirken, hadde for øvrig selv omsorgen for asylantene og det var han som personlig førte dem til Hønefoss kirke.

En kort beskrivelse av sakens bakgrunn basert på opplysninger gitt til Hønefoss Menighetsråd: Familiefaren er en voksen mann som rømte fra sitt hjemland sammen med sin underårige kjæreste, 14 år har vært nevnt. De har stukket av, lever i et papirløst forhold og har nå avlet tre barn.

Biografi for Peder Gjerdrum 

Har konvertert

Senere har de konvertert. Både barna og konverteringen er det som ofte benevnes forsøk på å skaffe «ankerpunkter» i Norge.

Her er det ikke snakk om politisk eller religiøs forfølgelse, kamp for menneskerettigheter eller andre uegennyttige formål. Også i Norge ville en slik oppførsel bli betraktet som et brudd på aksepterte normer – og forårsaket stort oppstyr.

De det gjelder, må, som hos oss, ta ansvar for egne handlinger. De må selv velge sin egen livsvei. Varig kirkeasyl er ikke en valgmulighet.

BAKGRUNN:

Kommentarer til denne saken