Skolegudstjeneste er langt over skolens mandat | Hege Ballari Rindal

SKOLEGUDSTJENESTE: - Det er langt over skolens mandat når desember måned årlig ender i et slags klimaks i kirken der elevene blir forkynt at «juleevangeliet er en sann fortelling» og «vi feirer jula for da ble Jesus født», mener Hege Ballari Rindal.

SKOLEGUDSTJENESTE: - Det er langt over skolens mandat når desember måned årlig ender i et slags klimaks i kirken der elevene blir forkynt at «juleevangeliet er en sann fortelling» og «vi feirer jula for da ble Jesus født», mener Hege Ballari Rindal. Foto:

Av

- Skolen svekker sitt prosjekt med å skape et ytrings- og livssynsåpent samfunn, skriver Hege Ballari Rindal i dette innlegget.

DEL

LeserbrevOlav Tryggvason og Olav Haraldsson vant slaget og kristnet Norge for tusen år siden. Koplingen mellom kirke og kongedømme har eksistert siden da.

Kirke og stat er imidlertid formelt blitt skilt, men i skilsmisseoppgjøret ble skolen glemt.

Derfor pågår kristningen av landet fortsatt i 2018. Ikke med sverd, men med politikk. Regjeringen kom før jul med en sterk anbefaling om å beholde skolegudstjenesten og hovedargumentet til regjeringen er kristendommens plass i det norske samfunnet. Altså tradisjonsargumentet.

I store deler er av verden er religionsfriheten under press og politiske innlegg i debatten kan minne om religiøst maktmisbruk. Norges statsminister mener det er en unnlatelsessynd å ikke gi elevene mulighet til å gå i skolegudstjeneste og legger med det et stort press på både skole og foreldre.

Majoritetens «blindhet» kan gjøre enhver som ønsker endring motløs. Motstand mot ordningen blir ofte møtt med ignoranse og respektløshet og avfeies med argumenter som at det verken er farlig eller skadelig for noen å gå i kirken.

En annen variant er at «man blir ikke hest av å gå i en stall» eller at man til og med har godt av det. Jeg kan forsikre statsministeren (og skolen) om at jeg ikke har tatt det valget mot bedre vitende.

Hege Ballari Rindal

Mor og humanist

Hønefoss

Kirken har en naturlig plass i livet mitt som en del av en sterk tradisjon i Norge. Men jeg stammer også fra en samisk befolkning som har fått store deler av sin kulturarv og religion utryddet i og med misjonen. Det er en del av bakteppet for min overbevisning om at forkynning ikke er akseptabelt i skolen.

Mye av det vi verdsetter i dagens norske samfunn er dessuten et resultat av en utvikling de siste to hundre år. Vi har beveget oss fra et ensporet Lutheransk samfunn til et mer humanistisk og sekulært samfunn med trosfrihet. Skolen fortsetter likevel i samarbeid med kirken å favorisere en religion med skolegudstjenester år etter år i grunnopplæringen.

Skolen svekker sitt prosjekt med å skape et ytrings- og livssynsåpent samfunn. I stedet er skolen med på å forsvare en tradisjon og ordning som splitter heller enn å samle.

LES OGSÅ: Terje Aurdal: Hva gir oss retning? 

Det er ikke slik at vår kristne kulturarv skal fjernes i skolen verken av hensyn til andre religioner eller for egen del, slik statsministeren frykter. Formidling av juleevangeliet og kristne julesanger har så visst sin plass i skolen. Men det er likevel langt over skolens mandat når desember måned årlig ender i et slags klimaks i kirken der elevene blir forkynt at «juleevangeliet er en sann fortelling» og «vi feirer jula for da ble Jesus født».

Gjentas dette budskapet mange nok ganger (hvilket det allerede har blitt gjort) gir det kirken en urettmessig definisjonsmakt over hva jula handler om. Forkynning kan derfor ikke være et premiss i skolens formidling av vår kristne kulturarv og julefeiringen.

Elevene bør heller lære hvor sammensatt tradisjoner og kulturarv er. Julen er en universell høytid og kristendommen har i vår tid vært den dominerende tradisjonen som har påvirket vår måte å feire jul på. Elevene kan lære at vi, i likhet med våre forfedre, er opptatt av tradisjoner, symboler og ritualer og at religion er en viktig del av livet til mange mennesker.

Juletradisjonene våre har også sterke bånd til førkristen tid. Det handlet om å markere den mørkeste tiden på året med mat, lys, varme og være sammen. Mange historikere mener at Jesus ble født på vårparten, men årsaken til at kirken feirer jul i desember, er trolig fordi dette allerede var en festdag i en av de gamle trosretningene.

Kirken som også kaller Jesus for «verden lys» har altså valgt å feire fødselen i desember for å gi den allerede eksisterende julen et kristent innhold.

Jula er med andre ord for alle, også de kristne, og det finnes ingen riktig og sann måte å feire jul på. La oss derfor slutte med kommentarer som at «man får ta konsekvensen av troen sin og la være å feire jul». Vi er i vår fulle rett til å gi høytider det innholdet og de tradisjonene vi selv ønsker og vi deler den gjerne. Selv om jeg ikke er troende får jeg gåsehud av «Deilig er jorden», så vakker er den.

LES OGSÅ: 600 skoler dropper skolegudstjenesten

Jeg kan relatere meg til lengselen og billedliggjøringen av Jesus gjennom kunsten er også flott. Datteren min synger «Himmel på jord» som de har lært på skolen, og hun går i Luciatog. Slik påvirker kristendommen vår julefeiring uten at det har en religiøs mening, fordi kunst og musikk er menneskelige uttrykk for oss.

Det er likevel et stykke igjen til reell religionsfrihet også i Norge og det er langt igjen til gode likeverdige og alternative opplegg i mange skoler. Elever blir satt til å klippe og lime og se på film mens de andre går i kirka. Slike halvhjertede opplegg er ikke lengre akseptabelt og det settes krav til likeverdige alternativer. Dette har ikke skolene tidligere blitt stilt krav til og mange famler nå. Det handler helt sikkert om ressurser men også om holdninger og vilje.

Foreldre ønsker ofte ikke at egne prinsipper skal slå negativt ut på barna sine. Barneombudet ønsker også å fjerne ordningen fordi den fører til at barn blir stigmatisert og må stå til rette for foreldrenes valg. Det koster for mye å si fra og det koster å stå utenfor. Mange lar det da også være og orker ikke ta kampen. Mange velger derfor å være med på «vinnerlaget» og går i skolegudstjenesten på tross av egen overbevisning.

Ofte er det endring som skremmer oss mest. Det kan likevel ikke være norske skolebarns oppgave å bevare den kristne kulturarven og gi kirken legitimitet i samfunnet. Det er verdt å nevne at også deler av kirken er enig i prinsippet om at forkynning ikke hører hjemme i skolen. Trosopplæring bør derfor være et oppdrageransvar og foreldrenes oppgave alene.

Det å fjerne skolegudstjenesteordningen vil ikke være et plutselig knefall for nye tanker eller andre religioner, men en naturlig utvikling gjennom 200 år. Vi trenger dessuten skolen som en objektiv og samlende institusjon. Det er mange inkluderende førjulsaktiviteter elever og lærere kan gjøre i stedet for, uten at det går på bekostning av meningen med julen. Heller tvert imot.

GOD JUL!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags