Julen og håpet

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi synger slik i en av våre julesalmer: «Nå vandrer fra hver en verdenskrok, i ånden fram, i ånden fram, et overskuelig pilegrimstog mot Betlehem».

Kan vi forestille oss et slikt tog av mennesker, med barn som går foran og med mødre og fedre, gamle og unge etter, i glede på vandring?

Hele den kristne verden har i disse dager et felles fokus. Det er gleden og håpet. Gleden er at Jesusbarnet ble gitt oss som en samlende felles gave. Håpet ligger i det intense ønske om rettferdighet og fred blant mennesker.

Måtte vi som voksne aldri ødelegge dette, eller tone det ned. Barna vil aldri gjøre det! Barnesang ved juletider et en håpets sang. Barn aner noe om urettferdighet og sorg rundt om i verden.

Det som fortelles om julens budskap og julesangenes innhold skaper noe i barnesinnet, et engasjement. Det skaper en indre kraft, et ønske om å bli en giver og et raust medmenneske.

Vi som voksne må gi barna plass i julefeiringen med et de har av uttrykk, la dem undres over det den kristne kirke på jord forteller om Jesusbarnet som kom, om hyrdene på Betlehemsmarken og om englesangen.

La dem høre om håpet om rettferdighet og fred på jorda vår. Uten håpet vil engasjementet falle vekk, og menneskeheten vil ødelegge jorda og seg selv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags