La barna få leke fritt ute! | Leikny Strømme Flathus

Fra avslutningsscenen

Fra avslutningsscenen Foto:

Av

– Det var særdeles mye flott sang og regi på scenen i år. Men glem ikke hvor viktig det er med uprofesjonelle aktiviteter også, sier Leikny Strømme Flathus i dette innlegget.

DEL

LeserbrevJeg så «Et juleønske» i helgen, med 90 barn og unge i et gedigent show. Første scene satte meg helt ut. Tårene trillet.

For i hjemmestrikka ullgensere og med vinterlekeutstyr fra min egen barndom sang barna at de ønsket seg en hvit jul – inkludert masse morsom uteleking i snøen. Noe slikt. Jeg fikk ikke teksten presis med meg.

Ja, og hva så? Nostalgi? Nei, dette gikk mye dypere enn som så. For det først fordi ungene ønsket seg hvithet – altså renhet? – stillhet? – sikkert i motsetning til mørke, egoisme, vold, uro og allslags urenhet.

Dersom man tolker teksten abstrakt. Barnas virkelige juleønske!

Men kanskje rørte scenen meg aller mest fordi jeg for ca. 15 år siden fikk et syn som talte veldig til meg. En lang rekke barn (ingen voksne) i 8–10 årsalderen eller deromkring sto oppmarsjert for mitt indre øye, iført varme norskmønstrede ullgensere, votter og luer, og der var også vinterleketøy i nærheten, tror jeg: Skøyter, kjelke, ski – akkurat som på Ringerike kulturscene nå i helga.

Men barna i synet var alvorlige. De så taus og alvorlig på meg, og jeg skjønte at de anklaget meg, samfunnet – oss – for en barndom uten disse fine aktivitetene.

Situasjonen var jo ille allerede da, men nå har vel dataspillene og de organiserte inneidrettsaktivitetene nærmest fullstendig overtatt.

Hvem driver med frie, egenorganiserte uteleker nå?

Jeg er kristen. Jeg tror Herren talte til meg den gang, om hvor viktig slik lek er. Det er godt for barn med fri, enkel, egenorganisert vinterlek i Guds frie natur, sammen med andre barn.

Gi dem å oppleve fart, more seg, å tåle, å samarbeide, å organisere, å konkurrere, å fryse, å hjelpe hverandre, å kle seg, å få ting til – selv. Å ikke (bare) ha ferdig preparerte løyper og skitrekk og i overkant hjelpsomme eller ambisiøse eller engstelige voksne rundt seg – og slett ikke bare sitte inne –

Jeg skjønte den gang at Gud tenker på barnas beste, og ønsket at jeg som hans etterfølger skulle ha samme innstilling. Kanskje la han disse ideene eller verdiene ned i dem som sto bak årets julespill i Sentrumkirken også.

De lå der som et bakteppe under store deler av showet, og bygget seg inn i sangere og skuespillere og tilskuere.

Tusen takk. Det var forresten mye særdeles flott sang og regi på scenen i år. Men glem ikke hvor viktig det er med uprofesjonelle aktiviteter også.

Og legg opp til slikt. Slipp barna fri til slikt. Ta eventuelt fra dem mye av det proffe. Men send barna ut i en ekte og enkel virkelighet. Med kjelker og ski.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags