Jeg går og rusler på Ringerike – og finner svartelistede planter | Lena Irene Kornbråten

SVARTELISTET: - Her fant jeg gravbergknapp, skriver Lena Irene Kornbråten.

SVARTELISTET: - Her fant jeg gravbergknapp, skriver Lena Irene Kornbråten. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger..Jeg går og rusler på Ringerike - og snubler over enda ei av de «svartelistede» plantene.

Jeg har begynt å legge merke til dem. Bli mer bevisst på dem. Fordi jeg har lært mer om dem. Og jeg blir fortvilet hver gang jeg finner en slik.

LES OGSÅ: Høysesong for hage: Vil begrense antall kunder om nødvendig

Jeg blir både sint og lei meg. (Med «svartelistede planter» mener jeg planter som nå er forbudt å sette ut og omsette fordi de har stor eller svært stor risiko for å påvirke artsmangfoldet negativt.)

Generasjoner med uvitenhet

Disse plantene symboliserer generasjoner med uvitenhet. Tanken var sikkert god da farmor eller mormor en gang plantet gravmyrt i hagen.

Den var jo så hardfør! Og den hadde så store og vakre blomster! Hun må ha følt glede og lettelse da hun så hvordan gravmyrten bredte seg utover og krøp over både stein og mose og snart dominerte hele hagen.

At gravmyrten også begynte å krype inn i skogen tenkte hun neppe over. Hun så ikke på det som et problem.

Flere steder har veivesenet sådd frø uten tanke på konsekvensene, og i veiskråninger har for eksempel lupiner dannet flere mål store tepper. Lupiner utkonkurrerer de fleste andre arter og har i tillegg et rotsystem som påvirker nitrogeninnholdet i jordsmonnet.

Sånn har vi ødelagt norsk natur. Og sånn fortsetter vi å ødelegge norsk natur. Flere hagesentre tar ikke problemet på alvor, men selger «svartelistede» planter uten dårlig samvittighet.

Det skurrer for meg. Hvordan kan de ikke bry seg om at de bidrar til å ødelegge naturen vår?

Vi bør forvente av dem at de har oppdatert kunnskap, men mye tyder på at de ikke har fulgt med i timen. Vi må stille krav!

Villblomster

Jeg er medlem av ei Facebook-gruppe som heter «Villblomster». Dette er et flott forum med alt fra amatører som lurer på hvilken blomst de har funnet til botanikere som deler raust av sin kunnskap.

Her om dagen var det et innlegg fra ei dame som hadde vært på et hagesenter. Hun ble fortvilet da hun så at de solgte både gravmyrt og gravbergknapp. Da hun påpekte at disse er ulovlig å selge, fikk hun til svar at det er lov å importere plantene, og at det er den loven de følger.

De brydde seg ikke om at det er restriksjoner på hvem som kan kjøpe og plante disse plantene. Hagesentrene plikter å oppgi om noen av plantene de selger utgjør skade på naturen.

Jeg handler ikke på et hagesenter. Dette er symptomatisk på mange av de store og alvorlige problemene vi står overfor i moderne tid. Vi koker kloden med fossilt drivstoff.

Vi legger asfalt og hus midt i eng og skog. Og vi sprer brutale planter i vår sårbare natur.

Vi ødelegger økosystemer på alle vis. Vi tviholder på jobber som skader naturen og folk.

Vi pakker oss inn i løgner og fortrengning. Har «nok med oss selv.»

Vi huler ut oss selv. Samvittigheten føles plutselig som en plagsom fiende framfor en hjelpsom venn.

Hva har vi blitt? Eller har vi alltid vært sånn? Er det ikke på tide at vi endrer oss?

Koronakrisa har på flere måter brakt mange i kne. Vi skal reise oss igjen. Men vi skal vel ikke tilbake til det som var? Vi skal vel gå på en annen måte heretter? Feste blikket på noe annet? Kjenne etter?

20 søppelsekker

Jeg har brukt disse koronaukene til å luke. Til å fjerne 20 søppelsekker med gravmyrt, gravbergknapp og fagerfredløs. Jeg følte at det var det eneste virkelig meningsfylte og nyttige jeg kunne gjøre.

Det er viktig å kvitte seg med disse plantene på en slik måte at de går til forbrenning og ikke kompost, for kun en liten del av planta er ofte nok til at det spirer nye planter! Søppelsekkene skal behørig fraktes til Svingerud for brenning.

Folk har i generasjoner kastet hageavfall i naturen, og slik har dessverre mange av slike planter spredd seg. Og denne adferden har altfor mange mennesker ennå.

Jeg har begynt å registrere funn av «svartelistede» arter jeg kommer over. Jeg registrerer dem i Artsobservasjoner. Da kan folk se hvor i landet disse plantene er i ferd med å ta over naturen vår. Har du lyst til å havne på kartet ...?

Det er skremmende og uendelig trist å se hvor liten verdi naturen vår i praksis tillegges. Mange sier at de er glad i naturen. Men de lar den forfalle. Forsvinne. Spises opp, bit for bit. Bare litt til, bare litt til! Litt mer asfalt, litt flere vindmøller, litt større hus, litt flere kvadratmeter med gravmyrt.

Helt fra jeg var barn har jeg vært fascinert av de ville blomstene. Det var så mange forskjellige der jeg vokste opp, i Åsa! Jeg ble naturlig glad i dem.

Ble som venner

De ble nesten som venner. Jeg presset dem i bøker, limte dem bak kontaktpapir og lærte navnet på dem. Jeg var ikke så interessert i hageplanter.

For de var jo påvirket av oss mennesker. De var ikke her naturlig. Hadde jeg allerede da forstått noe viktig?

Ikke la meg være den eneste som prøver å rydde opp etter generasjoner før meg. Ikke la meg rydde opp etter deg. Vær så snill og bli med på dugnaden. Opprydningsarbeidet.

Det gir en veldig god følelse å ha gjort en viktig jobb! Det føles godt langt inn i samvittigheten.

Utdrag fra nrk.no som viser resultater av Naturvernforbundets undersøkelser.

  • Hagesentre over hele landet selger fremmede plantearter som truer norsk natur. Naturvernforbundet vurderer å anmelde dem for miljøkriminalitet.
  • Artsdatabanken har en liste med 73 arter som har «svært høy risiko» for å ødelegge den naturlige økologien. En undersøkelse gjort av Naturvernforbundet viser at 20 av disse spesielt skadelige plantene er til salgs hos 11 hagesentre med 196 utsalgssteder i Norge.
  • Fremmede skadelige arter bidrar til utryddelsen av allerede truede arter i norsk natur. FNs naturpanels nylige rapport lister fremmedarter som én av de fem største truslene mot verdens økosystemer. Likevel selger de to store hagesenterkjedene Plantasjen og Hageland henholdsvis seks og to fremmede plantearter med svært høy risiko.

Plikter å informere

Ifølge loven plikter hagesentrene å informere om risikoen ved å plante ut fremmedarter. Men det er lite slik informasjon å spore, viser Naturvernforbundets undersøkelse. – Hvis hagesentrene ikke snart begynner å informere kundene om at de selger høyrisikoarter, så vil vi vurdere å anmelde dem, sier Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet.

Ifølge loven har hageeiere ansvar for at plantearter som står på forbudslista ikke sprer seg, og man har heller ikke lov å gi bort avleggere.

Lena Irene Kornbråten

Hageland svarer:

Fremmedartlisten som Artsdatabanken har gitt ut, og som oppdateres hvert femte år, angir hvilke planter som kan utgjøre en aggressiv og invaderende trussel mot norsk natur.

Artsdatabanken klassifiserer de ulike plantene i fire ulike kategorier, Ikke potensiell risiko, Lav risiko, Høy Risiko og Svært høy risiko.

I hagesentrene har vi lov til å selge disse plantene, men vi har et ansvar for å informere kundene våre om at planten kan utgjøre en risiko om planten ikke plantes på et sted under kontroll, eller at planterester ikke oppbevares eller kastes på et sted der de ikke kan spre seg.

I Hageland merker vi alle planter som står i risikovurdering Høy og Svært Høy risiko, og anbefaler kundene om at planterester kastes på egnet sted eller leveres til forbrenning.

Grunnen til at vi fortsatt selger noen av disse plantene, er at dette er planter som er og har vært hageplanter de siste 100-200 år, og det finnes få om ingen andre alternativ til øvrige planter som kan brukes.

Men alle planter som er forbudt, lupiner, rynkerose, gravmyrt og gravbergknapp finner man ikke i Hageland.

Knut Tveit, Hageland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken