Jan Solgård: Visjoner og mål for byutviklingen skal fastlegges av politikerne, ikke av utbyggerne

Sentrumsbygg: Det er utbyggingsinteressene som regulerer og definerer bebyggelsens utnyttelse, høyder og utseende, hevder Jan Solgård i dette innlegget. Illustrasjonsfoto: Frode Johansen

Sentrumsbygg: Det er utbyggingsinteressene som regulerer og definerer bebyggelsens utnyttelse, høyder og utseende, hevder Jan Solgård i dette innlegget. Illustrasjonsfoto: Frode Johansen

Artikkelen er over 1 år gammel

– Alle byggeprosjekter generer trafikk. Det er derfor av største betydning at de trafikale forhold reguleres, før det bygges, skriver Jan Solgård i dette leserinnlegget.

DEL

LeserinnleggVisjoner og mål for byutvikling fastsettes av politikerne og realiseres i hovedsak av markedet.

I de senere år har vi sett at markedet (private utbyggere) har fått stor makt når det gjelder utformingen av hvordan de utbyggingspolitiske målsettingene skal realiseres, og har stor innflytelse på det som bygges.

Sånn som det har sett ut i de seneste årene er det utbyggingsinteressene som regulerer og definerer bebyggelsens utnyttelse, høyder, utseende osv. Kommunen har knapt nok hatt en finger på rattet. Da er det bare å minne om at visjoner og mål for byutviklingen skal fastlegges av politikerne, ikke av utbyggerne.

Jan Solgård

Hønefoss

  • Hvordan vil kommunen styre byutviklingen, når realiseringen utføres av private?
  • Hvordan ser kommunen for seg dens muligheter til å styre byutviklingen gjennom planlegging for å påvirke markedsaktørene, slik at utviklingen/aktiviteten kommer der kommunen ønsker den, og på de tidspunkter de ønsker den?
  • Hvordan ser kommunen for seg at de skal ha reell styring med utviklingen uten å bruke planleggingsredskapene for det de er til for?

Store utbygginger må vente

For å oppnå det siste bør byplanen være avklart, før noe kan bygges i henhold til den. Da bør alle store utbygginger utstå til den er vedtatt. Men da reagerer markedsaktørene med en gang og er ute og klager gjennom avisen at man ikke må stoppe utviklingen. Underforstått; de får ikke tjene de raske pengene utbygging gir, fordi de ikke trenger å bekymre seg for kostnader trafikken utløser. Derved blir kommunen sittende igjen med de lange pengene til investeringer i vei, vann og kloakk. Det er først når styringsredskapet (byplanen) er på plass at man får muligheten til et likeverdig forhold mellom kommunen og markedsaktørene. I tråd med det anbefaler rådmannen stopp i nye prosjekter fram til planen er vedtatt. Ikke før det er sagt, opptrer politikerne vinglete jfr. RB i januar.

Her uttaler ordføreren: «men både jeg og flertallspartiene har sagt at vi ikke ønsker noen stopp i utviklingen. Ikke alle prosjekter vil være i konflikt med samferdselsløsninger eller andre store overordnede ting. Noen prosjekter bør derfor kunne gå igjennom, mens andre kan det kanskje være nødvendig å vente med.» sier ordfører Hansen.

Varaordføreren har samme oppfatning. Når noen får ja og andre nei lukter det forskjellsbehandling. Man kan ikke si nei og mene ja. Det sikreste er å si NEI til bygging, før man har en vedtatt byplan.

Alle byggeprosjekter generer nemlig trafikk. Det er derfor av største betydning at de trafikale forhold reguleres, før det bygges. Trafikken gjennom Hønefoss sentrum har man tydeligvis ikke sett som et problem, så en løsning for Hønefoss sentrum har latt vente på seg i 40 år.

For å beskrive det på en annen måte; dersom matleveringene fra kjøkkenet på sykehuset til pasientene hadde gått gjennom operasjonssalen, ville det trafikkproblemet raskt ha blitt løst.

Trafikkforholdene først

Det grunnleggende i planen må være å løse trafikkforholdene først, ellers vil utbyggingen fortsette på måfå uten plan. Hva vil man ellers bruke byplanen til? Hvem skal bestemme hvordan byen til slutt blir seende ut?

Hvem skal definere byggehøydene? Hvem skal definere kvaliteten ved bygningene og i byrommene? Hvordan skal byen fortettes? (fortetting betyr tettere ikke nødvendigvis høyere).

Hvordan tenker man fortetting rundt knutepunktene? Hva vil ny teknologi bety for reduseringen av transportbehovet?

Hva skjer med de store varehusene når de blir avleggs og folk kjøper varene via nettet og får dem brakt hjem? Disse og mange andre momenter må først avklares politisk, før markedsaktørene kan bygge ut byen i tråd med intensjonene i byplanen.

Vi bør ta oss tid til å vente til byplanen er ferdig. Det kommer ingen tog på Ringeriksbanen før 2030.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags