Gå til sidens hovedinnhold

Jan Erik Gjerdbakken: Trosser lokaldemokratiet

Jan Erik Gjerdbakken

Ringerike Næringsforening

Artikkelen er over 5 år gammel

Helt uavhengig av hvem som eier hvilke gater, er det kommunen som er operatør og forvalter av byens fellesskap.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har med en stor porsjon undring registrert at fylkeskommunen har overkjørt eller valgt ikke å bry seg om kommunens synspunkter og anførsler i saken om gågate i Norderhovsgaten i Hønefoss.

Vi deler ordfører Kjell B Hansens frustrasjon over hva og hvordan ting har skjedd i denne saken.

Vi har ikke en slik oversikt, men vi kan ikke tro at det skjer ofte at en fylkeskommune overkjører eller velger ikke å bry seg om en vertskapskommune («byeier») i spørsmål som angår byens funksjonalitet.

Kommunen forvalter

Ringerike kommune har tatt denne saken på et slik alvor at de har behandlet den politisk.

Til tross for det velger altså fylkeskommunen å fatte et vedtak helt på tvers av lokaldemokratiets lovlig fattede beslutninger som i dette tilfelle, etter hva vi forstår, er en partsuttalelse. Uten å påberope oss å kunne det politiske spill, oppfatter vi dette som et anslag mot lokaldemokratiet.

Når Ringerike kommune og næringsinteressene er helt på linje og har kommet fram til en omforent løsning som begge parter mener ivaretar trafikksikkerhetsforholdene på en tilfredsstillende måte, så er det fordi vi har ført en god dialog og belyst alle relevante forhold i saken.

Noen slik dialog har ikke vært ført mellom fylkeskommunen og lokale næringsinteresser, og slik forstår det, heller ikke mellom fylkeskommunen og kommunen.

Det kan synes å være kun veivesenets syn og argumenter som ligger til grunn for fylkeskommunens vedtak.

Er det for mye å forvente at fylkeskommunen fører en viss dialog med dem som faktisk sitter nærmest på og må bære konsekvensene av tiltaket, før et vedtak fattes?

I disse tider med kommune- og regionreformer leser og hører vi begrepet demokrati/lokaldemokrati og nærdemokrati hyppig brukt. Hvordan synes fylkeskommunen at de har ivaretatt det i denne saken, må kunne være et betimelig spørsmål? Vi kan lese i avisen at det følger av fylkeskommunens vedtak at kommunen og veivesenet må (ikke bør) bli enig om prøveperiodens varighet, men at det ikke har vært mulig. For oss som ikke kjenner alle irrgangene i forvaltningen, ser det ut til at veivesenet dermed tiltar seg en form for styringsrett, ved tilsynelatende å fastslå at det blir slik de vil – en 12 md. prøveperiode med evaluering høsten 2017.

Er det faktisk slik i saker hvor veivesenet er part eller på annen måte involvert, at dersom man ikke blir enig med veivesenet, så blir det som veivesenet bestemmer?

Uten å bli konspiratorisk, hva er det som faktisk har skjedd i denne saken og hvordan har saken endt opp der den nå står, er det grunn til å stille spørsmål om.

Ikke for sent å snu

I mars kunne vi lese at veivesenet hadde gått bort fra gågate ved Kuben for å bli erstattet av gjennomkjøringsforbud i Norderhovsgaten.

Det er fortsatt ikke for sent å snu og ta til fornuften, men om det nå allikevel trumfes gjennom – hva er det som blir iverksatt, det vil si hvilke skilt er det som blir satt opp – gågate eller gjennomkjøring forbudt? Og hva er prøveperiodens varighet?

LES OGSÅ:

Kommentarer til denne saken