Jakt på utrydningstruet ulv | Erland Røed

FREDLØS: – Ulven er fredet, men likevel fredløs, skriver Erland Røed

FREDLØS: – Ulven er fredet, men likevel fredløs, skriver Erland Røed

Av
DEL

MeningerVi har ca. 65 helnorske ulver i Norge (Kilde: Rovdata) – lørdag 2. mai ble en av dem skutt på Søndre Land under såkalt lisensjakt.

Antall ulv er kritisk lavt for den norske ulvestammen selv om vi regner med de ytterligere 40 ulvene som lever på begge sider av riksgrensa mot Sverige.

LES OGSÅ: Ulvedrap er bare trist | Erland Røed

Etter nesten å ha blitt utryddet på 1960-tallet, ble ulven fredet i hele landet i 1973. Men fredet betyr altså ikke fredet; det skytes fortsatt ulv i Norge.

LES OGSÅ: Ulv skutt i Søndre Land: Trolig det samme dyret som ble tatt bilder av for tre uker siden

Fylkesmannen i Oslo og Viken har gitt tillatelse til skyting av 15 ulver bare innenfor Oslo og Viken i 2019–2020. Hvorfor skjer dette?

Menneske og ulv

Vi kan slå fast med rimelig sikkerhet at risikoen for at mennesker skal drept av ulv i Norge i dag er tilnærmet lik 0.

Det finnes kun ett dokumentert tilfelle der ulv har drept et menneske i Norge, og det skjedde på Sørum for over 200 år siden.

Det er nok helt andre skapninger som topper drapsstatistikken her til lands, nemlig ku og hund. I motsetning til det ene historiske tilfellet med ulv, har vi langt ferskere tall når det gjelder dødsfall forårsaket av hund og ku.

8 personer i Norge er drept av hund de siste 20 årene ifølge Dagsavisen 17. januar 2017. Avisen baserer oppslaget på informasjon fra Folkehelseinstituttet. I flere av sakene er det barn som er blitt drept.

Bondebladet skriver 3. mars 2018 at dødsulykker hvor storfe er involvert, har økt de siste årene. I perioden 1997 og fram til 2018 drepte ku eller okse åtte mennesker i Norge. I de siste 20 årene er altså minst 16 mennesker i Norge dokumentert drept av ku eller hund.

Både hund og ku er avholdte dyr i Norge, og vi har som regel lite å frykte for dem, selv om de altså i noen tilfeller kan være svært dødelige for mennesker, – i motsetning til ulven som ikke har drept noen mennesker i «de siste 20 år» – eller de siste 200 år for den saks skyld. Det er vel grunnlag for å si at ulvefrykten er noe ubegrunnet sett mot dette bakteppet.

Jeg skal ikke spekulere på om det er en nedarvet «redsel for gråbein» som fortsatt lever i dag eller om det er en politisk agenda som ligger bak motstanden mot ulven, men uansett bør vi forholde oss til fakta når temaet ulv kommer opp.

Sau og ulv

I ulvedebatten er det ikke bare ulvens forhold til mennesket som bør være faktabasert, vel så viktig er ulvens forhold til sauen, eller mer presist; statistikk for tap av sau på beite.

I Norge slippes om lag 2 millioner sau på beite hvert år. (Kilde: Landbruksdep) Noen steder er det gjort fysiske tiltak for å begrense rovdyrdrap på sau, andre steder er sauens sikkerhet basert på ukentlig tilsyn.


Hvert år blir ca. 120.000 sauer borte, men «bare» 17 000 av disse skyldes rovdyr (2018). Over 100 000 sau dør altså av andre årsaker som ulykker, forgiftning og sykdom.

Av de 17.000 sauene som ble tatt av rovvilt i 2018, sto ulven bak 2.500. Jerv, bjørn og gaupe (og kongeørn) tar langt flere enn ulven (Kilde: Regjeringen.no). Av alle sauene som totalt forsvinner på beite, står ulven bak ca. 2 prosent.


Hvis målet er å redusere sauens lidelser i beitetiden og få ned antall døde sau på beite fra dagens 120 000, bør ressursene settes inn på en annen måte enn å skyte ulv.

Tapene skyldes ikke rovdyr

De store tapene – 100.000 døde sau hvert år – skyldes ikke rovdyr. Det er primært her fokus bør være for å få ned dødstallene og redusere sauens lidelser.

Nedskyting av ulv har begrenset effekt på tap av sau. I de fleste tilfellene der sau blir drept av ulv, er det unge, svenske, ny-innvandrede ulver som står bak. Disse kommer inn fra Sverige så å si hver vår før beitesesongen.

Vi har ikke så mange rovdyr som andre land i Europa, men vi har likevel større tap av sau på grunn av rovdyr. Det virker paradoksalt, men den viktigste forklaring på dette, er at de fleste andre land med store rovdyr har iverksatt tiltak for å stoppe rovdyrene; gjerder, gjetere og vokterhunder. I Norge slippes de fleste sauer fritt og ubeskyttet ut på beite i utmark.

Avisa Nationen (6. mai 2020) har publisert en oversikt over antall ulv i Europa. Her er følger tallene for noen av landene (til sammenligning med de 65 norske ulvene):
Spania 2.300
Italia: ca. 700
Hellas: 300 – 600
Frankrike 250
Russland: 20 000

Ekstrem innavl

De norske ulvene er i nær slekt med hverandre. Forskning.no skriver 29. november 2017 om innavl blant de skandinaviske ulvene og kaller den «ekstrem».

Uttalelsen er basert på grundig forskning og kartlegging. Innavlen resulterer i blant annet tannstillingsfeil, skjelettdefekter og sterilitet hos enkelte hanner.

Dette kan neppe være i tråd med bærekraftsprinsippet som legges til grunn i forvaltning av den norske naturen – som ulven er en del av.

Bestanden trenger definitivt noen nye innvandrende ulver i årene som kommer for å klare seg.

Tukling med naturen

Gjennom tidene har menneskene gjort skade i naturen på mange måter, som for eksempel ved forurensning og overdrevet fiske og jakt.

Med dagens kunnskap kan vi fastslå at naturen består av organismer, planter og dyr som alle har en rolle og hvis noe eller noen blir borte eller ødelagt, så vil det kunne oppstå en dramatisk ubalanse.

Dette er allment kjent og kommende generasjoner vil derfor neppe forstå og tilgi at vi nå med åpne øyne holder på å utrydde ulv og andre dyr vi «ikke liker».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags