Innvandrere og kommunal moral

Tor Bøhn (Frp).

Tor Bøhn (Frp). Foto:

Av

Hvordan kan personer uten inntektsgivende arbeid betjene til dels ganske så store og betydelige lån som er innvilget dem fra kommunalt hold, spør Tor Bøhn i dette innlegget.

DEL

MeningerIfølge Ringerikes kommunes egne opplysninger foreligger det nå en stor risiko for at økonomisk

sosialhjelp vil gå utover budsjetterte rammer. Det er ikke usannsynlig at kommunen må tåle et merforbruk i

størrelsesorden 8–10 millioner kroner på dette området i år. Hittil i år er det utbetalt ca. 4 millioner per

måned i gjennomsnitt i sosialhjelpsutbetaling.

Introduksjonsordning

I tillegg kommer det at ca. 100 flyktninger og migranter her i kommunen avslutter sin

introduksjonsordning i år. Det vil si at de har vært her i mer enn 5 år, og at staten dermed avslutter sin

ordinære økonomiske stønad til disse menneskene.

I utgangspunktet skal de så gå over til å bli et kommunalt ansvar hvis de ikke er i stand til å forsørge seg selv. Det er grunn til å forvente at en stor del av disse 100 vil stå uten inntektsgivende arbeid av betydning i tiden framover og at de dermed normalt ville ha kommet igjen som sosialhjelpsmottakere. Derfor blir det fra kommunalt hold hevdet at man har igangsatt en prosess for å arbeide tettere med tiltak innenfor denne gruppen av potensielle

sosialhjelpsmottakere. Det er bidrag til bolig som utgjør den største delen av økonomisk sosialhjelp.

Kommunen har derfor tatt opp 100 millioner (!) kroner i startlån som skal lånes ut til disse menneskene i

2018 som et tiltak for forhåpentligvis å redusere sosialhjelpsutbetalingene i kommunen. Statistikken viser

at mottakere av sosialhjelp i Ringerike får stønad over forholdsvis lang tid. Sosialhjelp er ment å være en

midlertidig ordning. Det prioriteres derfor å få de som har gått lengst på sosialhjelp over på andre

ordninger.

Betjener store lån

Men hvordan kan personer uten inntektsgivende arbeid betjene til dels ganske så store og betydelige lån

som er innvilget dem fra kommunalt hold? Jo, svaret på dette vil i de fleste tilfelle bli den statlige

bostøtteordningen som ytes gjennom NAV.

I stedet for at kommunen må utbetale sosialhjelp til disse så

kommer man i stor grad rundt dette ved å utnytte den statlige bostøtteordningen.

Når en kommune aksepterer å være vertskap for flyktninger og migranter så er avtalen med staten at det

skal ytes støtte for disse i 5 år fra statlig hold. Deretter er det meningen at de skal gå over til å bli et

kommunalt ansvar hvis de ikke er selvhjulpne.

Moralsk riktig?

Spørsmålet som dermed reiser seg blir jo om det er moralsk riktig av en kommune å fortsette med og

lempe alle disse utgiftene over på det statlige fellesskapet på denne sikkert i noens øyne smarte måten.

Jeg synes faktisk ikke det.

Jeg mener vi alle bør stå for det vi har gjort og stå ved de avtaler man har

inngått. Etter at de ordinære statlige støtteordninger opphører etter 5 år bør de bli kommunens ansvar og

ikke minst bør man budsjettere sosialhjelpsutgifter i henhold til dette, noe som ikke har blitt gjort i denne

kommunen.

Jeg tror jo selvfølgelig også at hvis det hadde vært noe vanskeligere å utnytte den statlige bostøtteordningen på denne måten så hadde man kanskje også vært noe mer restriktiv når det kommer til antallet man ønsker å være vertskap for.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags