Hvorfor har vi behov for blokker på seks etasjer i Sundvollen? | Rolf Novsett

BEHOV: - Velger vi å bygge blokker, bør beslutningen baseres på reelle behov, skriver Rolf Novsett.

BEHOV: - Velger vi å bygge blokker, bør beslutningen baseres på reelle behov, skriver Rolf Novsett. Foto:

Av

– Eiendomsutviklere bør ha kontakt med innbyggere og boligsøkere for å bygge det fellesskapet er tjent med, skriver Rolf Novsett i dette innlegget.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Skal fortetting handle om hvordan næringslivet mener vi skal bo, leve og samhandle i Hole? Eller – skal fortettingen først og fremst tilpasses de vurderingene innbyggerne som bor her har når det gjelder sitt framtidige bomiljø?

LES OGSÅ: Geir Hansen: Hvem vil egentlig bo i en høyblokk på Sundvollen?

Ja, fortetting er noe langt mer enn å samle mange mennesker i blokker på et lite areal for å kunne øke fortjenesten til næringslivet.

Det er innbyggerne som skal betale de langsiktige virkningene av vekst.

Egne bestemmelser?

Bør kommunestyret fastsette egne bestemmelser som omhandler alle de forhold som inngår i en helhetlig utvikling av de aktuelle tettstedene? Bestemmelser som beskrive og avklarer den helheten eiendomsutviklerne sammen skal være med på å skape.

I Hole er vår utfordring å utvikle et tomte- og boligtilbud som gjør at barna våre, i voksen alder, har en mulighet for å bosette seg i kommunen.

Vi skal bygge boliger som skal fungere over tid med muligheter for tilpasninger som gir grunnlag for mobilitet. Vi ønsker også å rekruttere nye innbyggere i de aktuelle tettstedene – Sollihøgda, Sundvollen, Vik og Helgelandsmoen – i en takt med balanse i kommunens økonomi.

Spredt boligbygging

Spredt boligbygging er fortsatt aktuelt, men utfordringen nå er en helhetlig og framtidsrettet samfunnsutvikling i tettstedene. Her handler det om boliger og uterom, næringer og arbeidsplasser, institusjoner og tjenestetilbud, nettverk og kommunikasjon, tilgang til sjø og skog.

En helhetlig og samordnet struktur på bygninger og transportnettverk basert på den menneskelige virksomheten som skal skje her. Framkommelighet, redusert bruk av energi, mindre luftforurensning og mindre støy.

En utvikling der vi oppjusterer og viderefører de fysiske og sosiale kvalitetene på tettstedene. Vi skal forene det nye og det etablerte, skape en kultur som gjør at utviklingen oppleves som et framskritt, fornying og forbedring for oss alle.

Folk bør kunne prege utviklingen

Siktemålet med det som skal skje, er samfunnsutvikling. Denne oppgaven bør løses i tett samarbeid med innbyggerne. Folk bør ha muligheter til å prege det som skal skje på sitt eget hjemsted på lik linje med aktuelle eiendomsutviklere og utbyggere. Eiendomsutviklere bør ha kontakt med innbyggere og boligsøkere for å bygge det fellesskapet er tjent med.

I tettstedets sentrumsområde er det aktuelt med bygninger som skaper grunnlag for både næringsutvikling, tjenesteutvikling og boliger. Her bør utbyggere, innbyggere og næringslivet samarbeidet for utvikling av gode løsninger.

Samarbeidet kan redusere utbyggernes egen risiko, sikre rett kvalitet og pris på det de bygger.

Velger vi å bygge blokker – så bør beslutningen baseres på reelle behov. Blokker bør som alle andre bygg føye seg inn i en politisk fastsatt plan for bolig- og samfunnsutvikling og ikke på et konstruert markedsbehov skapt av næringslivet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.