Hvor er den kollektive bevisstheten i Ringeriksregionen? | Thomas Klevjer

VIKTIG KRUSS. – Mange velger ikke å mene noe, og noen av en eller annen grunn å tie, skriver Thomas Klevjer.

VIKTIG KRUSS. – Mange velger ikke å mene noe, og noen av en eller annen grunn å tie, skriver Thomas Klevjer. Foto:

Av
DEL

MeningerDet handler om veikrysset på Helgelandsmoen, som flere i det siste har ment noe om. Mange velger å ikke mene noe, og noen av en eller annen grunn å tie.

Det største og viktigste spørsmålet er: Hvordan skal vår region fungere i framtiden?

LES OGSÅ: Krysset på Helgelandsmoen må komme | Jørn-Inge A. Frøshaug

Da jeg på skolen hadde markedsføring, leste jeg en bok som i første kapittel startet med de mest obligatoriske tankerekker og eksempler, bygget på det vi kaller empiriske sannheter.

Fire kiosker

Et eksempel her handlet om gaten som hadde fire kiosker. Alle kioskene solgte Cola, og alle kioskene hadde like Colaskilt ute. Resultatet var ganske enkelt: alle solgte mer Cola.

Fra 1800-tallet ble det i London skapt egne gater med skjorteprodusenter, skreddere og skomakere som av en grunn, eksisterer den dag i dag.

Rekker med småbutikker under tak fra samme tidsperiode vokste gradvis til større handlesentre. Større tilgjengelighet gir større etterspørsel.

Den motsatte tankerekken, med dokumentert negativt resultat, er det tidligere NSB, som på strekninger halverte antall avganger i den tro at det ville komme dobbelt så mange passasjerer på de tog som var igjen. Det viste seg å ikke stemme.

Bør vi kanskje ta denne erfaringen og flytter den over til den planlagte veistrekningen fra Rørvik til Veien, hvor det skulle være fire av- og påkjøringer inn i vår region. Sundvolden, Vik, Helgelandsmoen og Hønefoss?

Vik ble strøket, uten særlige reaksjoner. Helgelandsmoen har skapt større reaksjoner, og det med rette, uten at regionens kollektive bevissthet virker å ha våknet helt opp ennå.

Jo flere avkjøringer, jo bedre

For denne veien, er som gaten med kiosker, jo flere avkjøringer til vårt område, jo mer vil det gavne alle. Fremdeles råder den motsatte tankegangen i enkelte politiske og næringsdrivende miljøer.

Med nisselua trukket godt nedover ørene bak haugen kan man høre: He he – hvis det blir færre kiosker langs veien, kommer det flere til oss som er igjen. Dette er altså en dokumentert feilslått oppfatning av virkeligheten.

Dette handler ikke bare om business, men de samme tendensene gjelder i mange av samfunnets mønstre og logistikk generelt.

At ikke alle politiske og næringsmiljøer i Jevnaker, Ringerike og Hole helt kompromissløst går 100 prosent inn for dette, undre meg. Kostnaden er knapt nok en promille i helheten, (og vil ikke forsinke prosessen, som enkelte har prøvd å argumentere for). Men vil medføre svært mange prosent i pluss, for vår region, både menneskelig og økonomisk.

La oss ta noen hverdagslige eksempler i framtiden uten H-kryss som vil berøre oss alle: Man skal til Oslo. Man kommer fra Jevnaker eller Haug mot Hønen, eller man kommer fra Hverven.

Da inkluderes også store deler av søndre Hønefoss og Hvervenkastet, som har en av de største konsentrasjonene med arbeidsplasser og næringer. Ikke minst sykehuset er en viktig faktor her.

Sannsynlighet for kø

Kjører man eksisterende vei til Sundvollen som har fått ny stasjon, ny stor pendlerparkering og flere innbyggere, er nok sannsynligheten stor for kø.

Veien gjennom Sundvolden er uendret på de tegninger jeg fikk presentert av FRE16 sitt foredrag for kommunen.

Realistisk sett vil det som nevnt oppstå kø i en liten flaskehals, noen minutter på dagtid, og spesielt i rushtiden. Både for busser og biler som skal kjøre videre mot Sandvika eller Drammen, eller for dem som ønsker å spare noen minutter på tog. Den tidsmessige vinningen går opp i spinningen.

Kjører man til Styggdalen, i praksis 4–6 minutter i feil retning, for igjen å kjøre 4–5 minutter på ny vei til man passerer Helgelandsmoen, er allerede de minuttene man skal spare på ny vei over Sollihøgda spist opp. Den tidsmessige vinningen går opp i spinningen også her.

Det oppleves naturstridig straks man må kjøre noen minutter i feil retning, og psykologisk velger man sjelden en slik løsning.

Berører intern trafikk

Setter vi utgangspunktet på Røyse eller andre steder rundt i distriktet, vil tidsperspektivet ganges både to og tre ganger. Og da berøres også den interne trafikken betydelig.

Hvis noen tusen mennesker daglig kan spare 10–20 min hver, vil det kunne bety ganske mange timer og dager for folk med arbeid eller aktiv fritid i vår region. Slik kan man simulere trafikken rundt om i vårt distrikt med og uten kryss.

Mange som trodde Sandvika skulle komme 10 min nærmere bør nok tenke seg grundig om.

Et annet viktig eksempel er trafikksikkerheten. Selv med ny vei vil trafikken internt vokse. Strekningen Sundvolden-Norderhov har i en årrekke hatt flest trafikkulykker og dødsfall.

Samfunnsregnskap

Er det ikke et ganske enkelt regnestykke som tilsier at jo mer interntrafikk vi både kan sluse ut eller ta via ny vei, vil lette dette betydelig.

Hva er det samfunnsøkonomiske regnskapet på dette i et perspektiv på 10–30 år?

Så spørsmålet er: Skal vi med en kollektive bevissthet i Ringeriksregionen gi nye muligheter til flest tilbydere i samme gate, eller skal vi halvere avgangene?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags