Human-etisk forbund: Ikke en selvfølge at alle elever deltar på gudstjenester

Jevnaker kirke. (Illustrasjonsfoto)

Jevnaker kirke. (Illustrasjonsfoto) Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

«Gudstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen», skriver representanter fra Human-etisk forbund i dette leserinnlegget.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Så lenge det tillates gudstjenester i skolen, må aktivt samtykke fra foreldrene være et minimum. Det har både Barneombudet, lærernes fagforening og Human-etisk forbund (HEF) krevd.

Utdanningsdirektoratet (Udir) har nå sendt skolene oppdaterte retningslinjer der det anbefales aktiv påmelding til skolegudstjenester.

Skolegudstjenester er kun tillatt så lenge de ikke er en del av KRLE-faget, som ikke skal ha forkynnelse. Skolen kan kun ha gudstjenester «som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling», skriver Udir, som har en del forutsetninger som må oppfylles for at det skal være tillatt å ha gudstjenester i skoletiden.

Informasjon i god tid

De viktigste forutsetningene er at gudstjenestene gjennomføres i samarbeid og forståelse med foreldrene og elevene, at skolen tilbyr likeverdige alternative tilbud for dem som melder (om) fritak, at informasjon gis i så god tid at fritak kan meldes med rimelig frist - uten begrunnelse, og at foreldrene eller elevene ikke skal måtte informere om egen tro.

I tillegg anbefaler nå altså Utdanningsdirektoratet aktiv påmelding og felles avslutning.

Dette må skolene ha svært gode grunner for å hoppe over. Udir mener også at påmelding til gudstjenester og alternative tilbud bør foregå samtidig.

Mange følger ikke opp

Gudstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen.

Avslutningsarrangementer, og andre markeringer i løpet av skoleåret som er ment å inkludere alle elever, bør derfor legges til skolen, slik at alle kan delta. Rektor bør jevnlig gjennomgå reglene om fritak fra aktiviteter med lærerne for å sikre at fritaksretten praktiseres riktig.

Kunnskapsdepartementet har etter KRL-dommen mot Norge i Menneskerettighetsdomstolen i 2007 bedt skolene være spesielt varsomme med deltakelse i religiøse aktiviteter i de laveste klassetrinnene, men dette er det dessverre ikke mange rektorer som følger opp.

Ikke lenger en selvfølge

Human-etisk forbund mener at både skolen og kirken må være ærlige og presisere for foresatte og elever at en «juleavslutning i kirken» er fullverdig gudstjeneste med andakt, bønn og religiøse handlinger.

Ifølge Den norske kirkes egen definisjon er en gudstjeneste «stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse». Det er åpenbart for alle at elevene ikke er et menighetsfellesskap.

Utdanningsdirektoratet presiserer nå også at de samme reglene om informasjon, fritak med mer som nevnt over gjelder ved øving til fremføringer på skolegudstjenestene.

Skolene kan heretter ikke bare ta som en selvfølge at alle elever deltar på gudstjenester. Det er de foresatte, eller elevene selv når de har fylt 15 år, som avgjør om de vil tjene gud på skolen.

Det er åpenbart for alle at elevene ikke er et menighetsfellesskap.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.